søndag 22. januar 2017

Betydningen av et navn, del II: Fjellbris og Beringia

The meaning of a name, part II: Fjellbris and Beringia


Del II er 2 hunder født her hos oss: Fjellbris og Beringia. De er begge halvsøstre etter Denali med to ulike fedre. At deres mor heter Denali etter et fjell i Alaska har vært med på å bestemme disse to tispenes navn.


Part II are 2 dogs born at our home: Fjellbris and Beringia. They are both half sisters after Denali with two different sires. The fact that their mother is Denali, named after a mountain in Alaska, has been some of the reason why these two girls are named what they are.


Fjellbris                                          



En fjellbris er en kald vind som faller ned fra kjølig fjell og/eller isbreer og ned i en varmere dal eller til en slette/hav. En fjellbris er det norske navnet på en fallvind, eller en katabatisk vind. (Illustrasjonen over viser en katabatisk vind i Antarktis)

Fjellbris sitt fulle navn er Snøfrost Kjølige Fjellbris.
Hun er fra mitt første kull, Værkullet, som alle har navn etter ulike værfenomener.



A fjellbris (mountain breeze) is a cold wind falling down from a cool mountain and/or glacier and down into a warmer valley or onto a plain/ocean. "Fjellbris" is the Norwegian name of a katabatic wind (the illustration above the photos of Fjellbris shows a katabatic wind in Antartica).

Fjellbris pedigree name is Snøfrost Kjølige Fjellbris (Cool Moutain breeze).
She is from my first litter, the Weather litter, and all the puppies were named after different kinds of weather phenomenons. 



Beringia                                           





I Alaska ligger Bering Land Bridge National Preserve er en rest av Beringia, området som dekket deler av Alaska og Sibir og dannet en landbro under siste istid. Her krysset mange arter, og mennesker, fra Sibir til Alaska. I denne parken kan man oppdage et vilt landskap med varme kilder, gamle lava strømmer, og de største kratersjøene i verden. Her kan man gå over tundraen og møte moskus, caribou og tegn fra istidens liv.

Beringias fulle navn er Snøfrost Unike Beringia
Denalis siste kull er Alaskakullet, og Beringia er navnet på den vi valgte å beholde. Det er ikke helt tilfeldig at det ble navnet Beringia på vår tispe, da jeg er biolog av utdanning, og zoogeografi og evolusjon er noen av de tingene jeg har hatt mest om. Innen dette feltet er spredningen av arter fra Eurasia til Amerika en viktig og veldig  interessant hendelse i en geologisk sett nær fortid.
I tillegg ligger restene av Beringia ikke langt unna Nome, byen hvor Siberian Husky først fikk fotfeste på den vestre siden av Beringstredet.



Bering Land Bridge National Preserve is a remnant of Beringia, an area that covered parts of Alaska and Siberian and created a land bridge during the last ice age. Her many species of animals and plants crossed from Siberia to Alaska, and so did humans. In this park you may explore a wild landscape with hot springs, ancient lava flows and some of the largest maars in the world. Hike across the tundra and meet muskox, caribou and sings of ice age life.

Beringias full name is Snøfrost Unike Beringia (Unique Beringia). 
Denali's last litter is the Alaska litter, and Beringia is the name of the one we chose to keep. It isn't by chance that Beringia became the name of our girl, as I am educated in biology. Zoogeography and evolution are some of the subjects I have had most education in. Within this field the distrubution of species from Eurasia to America is an importan, and very interessting event in a geologically speaking recent past. 
In addition the remains of Beringia is not far from Nome, the town where the Siberian Husky breed first got a foothold on the western shores of the Bering strait.

fredag 20. januar 2017

Betydningen av et navn, del I: Denali og Freke

The meaning of a name, part I: Denali and Freke


Hva legger jeg egentlig i et navn som jeg gir mine hunder, og valper?

For noen er det viktigste delen av navnet at det er funksjonelt. Lett å si, gjerne kort, og noe som kanskje låter kjent. Mange hunder deler derfor navn rundt omkring i landet. Moderne "Fido" navn, for akkurat Fido er det vel ikke så mange som heter lenger. Bella, Mira, Leo, Luna, Max, Molly, Kira, Ronja, Pia og Balder er derimot svært vanlige navn i Norge i dag skal man tro navnestatistikken til If  I min egen rase er det også en del navn som er gjengangere, noen av de knyttet til rasens historie eller utseende. Slik som Varga og Varg, eller Togo.

For meg er navnet viktig, ikke bare hvordan det låter, men også bakgrunnen for navnet. Jeg ønsker et navn som passer rasen jeg har, og som skal passe til noe jeg selv liker og/eller interesserer meg for. Mine hunder har derfor langt ifra tilfeldige navn. Jeg snakker da selvsagt om deres daglige navn, og ikke hva de heter på stamtavla (selv om det også er veldig viktig for meg når jeg gir valpene navn). I størst mulig grad forsøker jeg også å kalle hundene det de heter på stamtavla, eller deler av stamtavlenavnet.



What do I put into a name that I give to my dogs, and puppies?

To some the most important part of a name is that it is easy to use. Easy to say, short, and something that perhaps sounds familiar. Lots of dogs have the same names throughout the country for that very reason. Modern "Fido" names. As Fido itself isn't the most popular name any more. Bella, Mira, Leo, Luna, Max, Molly, Kira, Ronja and Balder is however very common names in Norway today if you are to believe the dog name statistics of the insurance company If.
In my own breeds there are some names that turn up more frequent than others as well, some of them tied to the breed history or the way they look. Such as Varga or Varg (wolf), or Togo. 


To me the name is important. Not only what it sounds like, but the story behind the name as well. I always wish for a name that suits the breed I have, and something I like or has an interesst in. My dogs are not accidentaly named. I now speak of their everyday name, and not what their full names is on their pedigrees (although that is very important to me too, when I'm naming puppies). I try to call my all my dogs by part of their pedigree names. 


Denali                                            




Helt fra rundt den tiden jeg leitet etter et navn til min andre Siberian i 1999, en hannhund ved navn Esky, har jeg ønsket å bruke 2 ulike tispenavn den dagen jeg kanskje fikk en tispe selv. 10 år seinere ble hun født, hun som skulle få en av disse navnene.

På stamtavlen heter hun: Hightower's A Dream Comes True, et navn hun i aller høyeste grad har levd opp til. Hun er en drøm som ble sann, og stammor til mitt oppdrett. Til daglig heter hun Denali.
Hvorfor Denali?

Denali er inuit navnet på fjellet som er mer kjent som Mt McKinley. Jeg så en gang en dokumentar om de første som besteg dette fjellet, ikke en enkel utfordring. Jeg ble fascinert av historien, og syntes navnet Denali var veldig vakkert. I tillegg ligger fjellet i Alaska, noe som passer bra med tanke på rasen Siberian Husky da dens tidlige historie, etter at de krysset Beringstredet fra Sibir, foregår i nettopp Alaska (selv om det er et annet sted enn rundt Denali).

At min hund Denali også skulle vise seg å være viljesterk, slik fjellet ble omtalt i dokumentaren jeg så, gjør jo bare at hun passer enda bedre til sitt navn.



From the time back when I was looking for a name for my 2nd Siberian in 1999, a male named Esky, I've wanted to use 2 different names for bitches should I ever get one. 10 years later she was born, the one to be called one of these names. 

Her full pedigree name is Hightower's A Dream Comes True, a name that certainly is well fitting and one that she has lived up to. She is a dream that came true, and the foundation bitch of my kennel. On a daily basis her name is Denali.
Why Denali?

Denali is the inuit name of the mountain better know as Mt. McKinley. I was saw a documentary about the first people to ever get to the summit of Denali, not an easy task. I was fascinated by the story, and found the name Denali to be very beautiful. In addition the mountain is situated in Alaska, which suits very well with my breed, the Siberian Husky. In the early days, after they crossed the Bering strait from Siberia, their history happens in Alaska (not at the site of Denali though).

That my dog Denali should turn out to be a strongwilled girl, just like the mountain was said to be in the documentary I saw, just makes her even a bit more suited to her name.



Freke                                                




Helt siden jeg var liten jentunge har jeg interessert meg for gammel norsk historie og norrøn mytologi. Når jeg så skulle hente en vakker hannvalp fra Tyskland som måtte ha et navn på F, falt valget på Freke.

På stamtavlen er hans fulle navn: Hightower's Freke Winter Spirit

Freke er en av Odins to ulver, den andre heter Gere. Når Odin holdt gilde for guder og einherjer i Valhall spiste han ingenting, men drikker bare vin. All maten som blir satt foran ham går til ulvene hans Freke og Gere, navnene deres betyr den grådige og den glupske.

Min Freke er ikke spesielt grådig, selv om han helst ikke vel dele sin mat med de andre hundene. Navnet hans synes jeg passer likevel.



Ever since I was a little girl I was interessed in old Norwegian history, and norse mythology. When I decided to buy a beautiful male puppy from Germany who should have a name starting with an F, my choice fell to Freke. 

His full pedigree name is Hightower's Freke Winter Spirit

Freke is one of Odin's two wolves, the other is named Gere. When Odin held a feast to the gods and einherjar (the men who fell in battle and came to Vallhalla), he ate nothing. He only drank wine, the food set infront of him was given to his wolves Freke and Gere. Their names means "the greedy" and "the ravenous".

My Freke isn't particularly greedy, even though he rather not share his food with the other dogs. However I still find his name fitting.

torsdag 5. januar 2017


Det er allerede 5. januar, men først nå har jeg hatt tid til å skrive denne blogposten.

Planer for det nye året har vel de fleste. Våre er hverken spikret eller hugget i stein, men her er noe av det vi håper og satser på å få gjennomført i 2017.

På utstillingsfronten vil vi fortsette å stille ut våre hunder, og vi håper vi får til noen turer utenfor landets grenser også. Ønskene er klare, men hva som er gjennomførbart avhenger av en del faktorer vi foreløpig vet litt for lite om. Vi satser på å komme oss til World Dog Show i Leipzig, Tyskland, som er i november. Dette er imidlertid et tidspunkt som mine studier muligens hindrer en slik tur. Enn så lenge lever vi i håpet.

Valpeplanene for 2017 har jeg skrevet et bloginnlegg om her

Trekkmessig håper vi på å få mer tid til strukturert trening neste sesong. I hele 2017 vil jeg fortsatt  være student. Det å være student i Oslo mens man bor i Telemark betyr noen veldig lange dager. Dette går selvsagt utover hva man har av tilgjengelig tid. Heldigvis er mannen hjemme og hundene blir tatt vel vare på, men å få kjørt nok til at man kan stille i et løp er utfordrende. Denne sesongen gikk det ikke, men vi håper vi kanskje kan få det til neste sesong, da studiene fra ca oktober av vil innebære praksis. Forhåpentligvis (og mest sannsynlig)  uten like lang pendlevei - og dermed vil jeg ha mer tid tilgjengelig.

Sist men ikke minst vil vi få helsesjekket flere av våre unge hunder, og noen av de eldre vil få en ny runde med øyenlysning.




Today it's the 5th of January already, but I haven't had time to write this blog entry untill now.

Most people have plans for the new year, and so do we. However our plans aren't a sure thing or carved in stone, but here are some of the things we hope to be able to do during 2017.

In the show ring we'll continue to show our dogs, and we hope for some trips outside of Norway as well. Our wishes are ready, but what's possible is still unknown as it depends on several factors we don't know all about yet. We hope to go to World Dog Show in Leipzig, Germany. This is in November. It is at at time where my studies might prevent such a trip, but we hope to untill we know for sure wether or not it's possible.

Our puppy plans for 2017 I've written about in another blog entry here

We also hope to be able to work the dogs more efficiently for the next season. During the entire 2017 I am still going to be a student. To be a student in Oslo while you live in Telemark, 3 hours away, makes for some very long days. This of course will effect the amout of time available to work the dogs and do other things. Fortunatly my husband is at home and the dogs are well taken care of, but being able to work them enough to do som races is challenging. This season we haven't got a chance to do so, but we hope we might next season. The studies from about October will be as a practice and I hope, and believe, I'll get my practice much closer to home, freeing up more time. 

Last but not least we aim to get several of our younger dogs health screened, and some of the older ones will get a new round with eye checks.