søndag 28. august 2016

2 uker gamle og vokser som ugress

2 weeks old and grows like weed

I dag er valpene 2 uker gamle og de vokser så det knaker. Nå skjer ting fort de nærmeste 2 ukene. Øynene er oppe på alle bortsett fra han minste. Om noen dager vil øregangene åpnes. De begynner så smått sine forsøk på å gå rundt i kassa. I løpet av uken som kommer skal de få smake på fastføde for første gang, de vil få rått kjøtt fra vom og hundemat, rein kylling, som sine første måltider.
De vil snart bli våkne litt mer av døgnet og begynne så smått og utforske verden. Det betyr også at deres verden snart vil utvide seg fra valpekassa til resten av stua. Videre utforskning venter vi med til det har gått litt lengre tid. Det er mange lukter, lyder og synsinntrykk og gjøre seg kjent med bare i stua for de små.
De vil snart få klippet klørne for første gang, og de vil begynne og tisse og bæsje uten morens hjelp. 
Alle tispene er nå normalstørrelse for en valp på 2 uker, hannen ligger litt bak. Han har gått opp nesten 5 ganger sin fødselsvekt, og vil nok snart ta igjen sine søstre.



Today the puppies are 2 weeks old and they grow very well. Things will happen fast the next two weeks. Their eyes are open, except for the smallest one. In a few days their ears will open. They will start their first small tries of walking around in the whelping box. During the next week they will taste solid food for the first time. Their meals will consist of raw meat from Vom and Hundemat, chicken only, at first.
They will soon start to be awake for more of the day, and start exploring the world. This means that their world will expand from the whelping box to the rest of the livingroom. Further explorations will wait a bit longer. There are lots of smells, sounds and sights to get to know in the livingroom for the little ones.
Their claws will soon get their first clipping, and they will start to pee and poo without their mother's help.
All the girls are now at normal size for their age, the boy is a bit behind. However he has gained 5 times his birth weight and I'm sure he soon will catch up to his sisters.



Valpene i dag, i fødselsrekkefølge. Valp1 - valp2 - valp3 - valp4 - valp5
The puppies today in the order they were born. Puppy1 - puppy2 - puppy3 - puppy4 - puppy5

 





lørdag 27. august 2016

Eventyrkullet gløtter på øynene

The Folktales litter are opening their eyes


I morgen er Eventyrkullet 2 uker, men her kommer en liten oppdatering siden de i dag begynte å åpne sine øyne. Mer informasjon kommer i morgen

Tomorrow the Folktales litter is 2 weeks old, however here is a short update since they started opening their eyes today. More to come tomorrow.

Valp 1 har et øye oppe
Puppy 1 has one eye open

Valp 2 har ikke åpnet sine enda så bidrar med et gjesp
Puppy 2 hasen't opened his yet, so contributes with a yawn

Valp 3 begge øyne nesten helt åpne
Puppy 3 both eyes nearly fully open

Valp 4  et åpent, og et delvis åpent
Puppy 4 one open, one partially  open

Valp 5 har åpnet begge øyne
Puppy 5 has opened both her eyes
 

søndag 21. august 2016

Eventyrkullet er 1 uke gamle i dag

The Folktales litter is 1 week old today



Naisha er en god mor for de små. De vokser og gror, grynter og sutter, sover og kryper akkurat som valper på denne alderen skal. De har alle lagt godt på seg i sin første leveuke, og har godt over doblet fødselsvekten sin.

Bildene er tatt raskt, og uten blits så kvaliteten er det så som så med. I det minste gir de et lite inntrykk av gryntepølsene :)

Les om navnene deres her: Så ble de navngitt


Naisha is a good mother to the little ones. They grow and thrive, grunts and suckles, sleeps and crawls, just like puppies at this age aught to do. They have all gained well their first week of life and has more than doubled their birth weights. 

The photos are taken quickly, and with no flash, so the quality isn't all that good. At the very least it gives some impression of what the little grunting sausages looks like. 

Read about their names here: Then they got names






Så ble de navngitt

Then they got names




Eventyrkullet får selvsagt navn etter eventyr, norske folkeeventyr. Det vil si de eventyrene som er samlet inn av Asbjørnsen og Moe rundt midten av 1800-tallet. Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) fra Chistiania (i dag Oslo) var en norsk folkeminnesamler, naturviter, utdannet innen skogbruk og forfatter. Jørgen Moe (1813-1882) var fra Ringerike. Han er var en norsk dikter og biskop. De er begge i dag mest kjente for sine innsamlede eventyr. Noe seinere har også Moes sønn, Molkte Moe, bidratt til eventyrsamlingen.

Mange av disse eventyrene har "slektninger" i områdene rundt Norge som ligner veldig, ikke så rart da Norge på ingen måte har vært en isolert kultur.  Eventyr deles inn i flere sjangere.  Eventyrkullet har navn etter 3 egentlige eventyr eller undreeventyr som er den sjangeren som har de lengste og mest utbroderte eventyrene, en har navn etter et skjemteeventyr ment for barn som også er et dyreeventyr, og den siste får navn etter et huldreeventyr, noe Asbjørnsen kalte de historiene han samlet inn fra folk som mente de hadde møtt noen overnaturlige vesner. Disse eventyrene har en rammefortelling hvor en jeg person snakker med den som har opplevd noe. Jeg personen er som regel Abjørnsen selv.

Det er nå bestemt hvilke navn valpene skal få, men hvem som kommer til å hete hva er fortsatt uklart. Bortsett fra hannen, siden det kun er en hann i kullet. Denne posten er lang og lengre enn langt, men jeg håper den er interessant nok til at noen av dere leser igjennom den.



The Folktales litter will of course be named after Folktales, Norwegian Folktales. These are the Folketales collected by Asbjørnsen and Moe in the middle of the  19th century. Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) from Christiana (today's Oslo) was a Norwegian folktales collector, naturalist, educated in forestry and a writer. Jørgen Moe (1813-1882) was from Ringerike, he was a Norwegian poet and a bishop. They are today both most know for their collection of Folktales. A bit later Moe's son, Moltke Moe, contributed to the Folktales collection as well.

Several of the Norwegian Folktales have "relatives" in the areas around Norway which resembles them closely, not at all strange as Norway in no way was an isolated culture. Folktales/Fairytales are divided into several categories. The longest ones are called "wonder tales" or "real Folktales", 3 of the puppies will  have names after Folktales in this category. They you have Folktales meant for children, and one with animals in the place of humans are the chosen one for a puppy name. A third version isn't really a Folktale, but Asbjørnsen called them "huldreeventyr" which is pretty impossible to translate but would be something like "huldretales". These are stories where a person "I" (usually Asbjørnsen himself) meets people who have met some supernatural beings and tells their story about the encounter. 

At this point I have decided what names to give the puppies, but not who is getting which name. Except for the male as there is only one male in the litter. This blog entry is long, and longer than long but I hope it is interessting enough that some of you reads through it.


Snøfrost Lystige Veslefrikk
(Snøfrost Merry Veslefrikk)
Navnet er etter undreeventyret Veslefrikk med fela, samlet inn av Asbjørnsen
Kort oppsummering av eventyret: Veslefrikk er den eneste sønnen til en husbond som ingen vil ta som gjeter eller visergutt da han er liten og litt puslete. Lensmannen som trenger en visergutt sier han kan ta ham. Etter tre år i tjeneste ønsker Veslefrikk og slutte og får 3 shilling i betaling, men ingen nye klær selv om de han har er utslitt. Han legger så ut på vandring og møter først en fattigmann som er så stor at Veslefrikk blir redd. Han blir fortalt at han ikke trenger og være redd, men om han ikke kunne gi ham en shilling til nye klær. Det gjør så Veslefrikk. Dette gjentar seg 3 ganger og fattigmannen han møter blir stadig større. Nå har ikke Veslefrikk noen penger igjen å kjøpe klær for. Så møter han nok en fattigmann, men det viser seg å ha vært den samme hele tiden. Nå får han 3 ønsker, et for hver shilling han godhjertet gav fra seg til fattigmannen som trang det mer enn ham. Det første ønsket er for en fele da han hadde så lyst til å høre fela låte så folk ble glade og danset.  Det andre ønsket var en børse som traff det han siktet på uansett hvor langt borte det var. Og det tredje ønsket var at ingen kunne nekte ham det første ham ba om da han alltid hadde ønsket og være med folk som var snille og godhjertet.
Han fikk seg så klær, hest og slede når han ba om det fra ulike folk. Så møtte han igjen lensmannen. Han veddet alt han hadde på at Veslefrikk ikke kunne treffe en skjære med børsa si, men det gjorde han selvsagt. Lensmann gikk da for å hente skjæra ut av et kratt og Veslefrikk spilte fela så lensmann danset i krattet til alle klærne var fillete.  Lensmann ble sur for dette og sa Veslefrikk hadde overfalt og ranet ham, nesten drept ham. Veslefrikk skulle da henges. Som sitt siste ønske ville han spille på fela. Ingen kunne si nei, og de ble glade og danset når han spilte og kunne ikke stoppe mens fela låt. Veslefrikk fikk så gå i fred med fela og børsa si.
Hele eventyret Veslefrikk med fela


The name is from the wonder folktale of Veslefrikk with the fiddle (I've seen Veslefrikk be translated into Little Freddy in some sources), collected by Asbjørnsen.  Short summary of the folktale is goes like this. Veslefrikk is the only son of a farmer, he is a small and somewhat scrawny fellow and nobody wants him as a shepherd or apprentice. The sheriff however needs a new apprentice and takes him on. After three years of hard work Veslefrikk decides to quit and gets 3 shillings for his work, but he didn't get any new clothes and those he had was pretty much rags after three years of work. Veslefrikk was happy enough and went on his way. On his way he first meets a poor fellow who were such a big man that Veslefrikk got scared. He was told not to be afraid but if he couldn't give him a shilling for new clothes. This happened three times and the poor fellows he meet got bigger each time. Then he meets another poor fellow, but it turns out it has been the same one all along. For his kind heart giving away all his shillings for the poor fellows in bigger need than himself, he now gets 3 wishes. One for each shilling he gave away. For the first wish he wants a Fiddle as he has always wanted to hear the fiddle sound and make people happy and dance. For his second wish he wants longun to hunt with which always hits what he aims at. For his third wish he wants everybody to grant him the first thing he askes of them as he has always wanted to surround himself with kind hearted and good people.
He then got new clothes, a horse and a sled from different people when he asked for it. On his way he met the sheriff again. The sheriff bet all he had that Veslefrikk couldn't hit a magpie sitting in a tree pretty far away with his longun. Veslefrikk of course did and the sheriff went to collect it in some brambles. Veslefrikk then played the fiddle so the sheriff's clothes got all tattered. The sheriff was less than pleased with this and said that Veslefrikk had assaulted him, robbed him and nearly killed him. For this Veslefrikk was to be hanged. Veslefrikk asked for a last wish to play his fiddle. Since nobody could say no to the first thing he asked for it was granted. When he started to play people started to dance and after a while got exhausted. Veslefrikk could og on is way with his longun and fiddle and not be disturbed anymore.



Snøfrost Vene Snehvit og Rosenrød 
(Snøfrost Beautiful Snow-white and Rose-red)


 
Navnet er fra undreeventyret De tolv villender samlet inn av Asbjørnsen.
Eventyret handler om en dronning som hadde tolv sønner, men som så gjerne ønsket seg en datter. Når hun en vinter måtte stoppe sleden fordi hun blødde neseblod så hun blodet falle på nysnøen. Da sa hun at ønsket hun hadde en datter så hvit som snø og så rød som blod. En trollkjerring hørte henne og sa som sa hun kunne gi henne i datter i bytte mot hennes sønner. Dette ville dronningen. Da tiden kom fødte hun en datter som var så hvit som snø og så rød som blod og kalte henne Snehvit og Rosenrød.

Snehvit og Rosenrød hadde en oppvekst hvor hun hadde alt hun kunne ønske og var høyt elsket, allikevel var hun trist. Når dronningen så spurte hvorfor hun var så trist så sa hun at hun ønsket hun hadde søsken som alle andre. Da dronningen så fortalte at hun egentlig hadde 12 brødre, men at hun hadde byttet de mot henne bestemte hun seg for å finne brødrene sine. Hun gikk langt og lengre enn langt og kom til slutt til en liten stue i skogen. Der skjønte hun at brødrene hennes måtte bo da det var tolv av alt, inkludert tolv sølvskjeer maken til den hun selv hadde som dronningen hadde fått laget til dem før sønnene hadde blitt forvandlet til villender av trollkjerringen. Når brødrene kom hjem om kvelden kom de flyvende inn som tolv villender. De lurte på hvem som hadde laget mat og varmet hytten - så så de sølvskjeen til Snehvit og Rosenrød og forstod det måtte være søsteren deres. Den eldste ville drepe henne, mens den yngste sa at dersom noen skulle straffes for deres urrett måtte det være deres egen mor. Snehvit og Rosenrød fikk så vite at trolldommen som gjorde brødrene til villender om dagen og prinser om nettene kunne brytes dersom hun laget en klut, en lue og en skjorte til hver av de tolv, og dette skulle lages av myrull. Mens hun holdt på med dette skulle hun hverken snakke, le eller gråte.

Snehvit og Rosenrød gikk straks i gang med å sanke myrull. Etter dager med samling av myrull, kom det en konge forbi og så henne. Kongen synes hun var så ven og vakker at han ville ha henne til sin dronning. Hun snakket ikke men ble fraktet til slottet, sammen med myrullen, og der ble de gift. Etter et år fikk hun en sønn, han tok kongens onde stemor kastet i ormegården samtidig som hun skar Snehvit og Rosenrød i fingeren og smurte blodet om munnen hennes og sa til kongen at hun hadde spist sin egen sønn. Dette gjentok seg året etter, og året etter der igjen - men da var det en datter hun hadde fått. Da så kongen ingen annen råd enn å brenne henne på bålet. Når de hadde fyrt opp bålet kom 12 villender susende og tok med hver sin klut, skjorte og lue. Like etter kom de tilbake som de tolv prinsene de var og sa til søsteren sin at nå som hadde reddet dem måtte hun også redde segselv. Hun fortalte da kongen hva den stemoren hadde gjort.  De gikk så bort til ormegården der Snehvit og Rosenrøds tre barn lekte med slanger og padder. Stemoren ble så straffet og de andre levde lykkelig videre.
Les hele eventyret om De tolv villender


The name is from the wonder folktale The twelve wild ducks collected by Asbjørnsen
The folktale is about a queen who hadd twelve sons, but very much wanted a daughter. When she a winter had to stop on a drive as she had a nose bleed, she saw the blod fall onto the fresh snow. Then she said she wanted a daughter as white as snow and as red as blood. A hag heard her and told her she could give her a daughter like that if she only gave the hag her sons. This the queen wanted. When the time arrived she gave birth to a daughter as white as snow and as red as blood and the called her Snow-white and Rose-red


Snow-white and Rose-red grew up with all a child could want and was much loved, still she was sad. When the queen asked her why she said she wished she had some siblings like everybody else. Then the queen told her she had twelve brothers, but she had traded them for her. Snow-white and Rose-red decided then to go and find her brothers. She went on for a long long time, and at the end she came to a small hut in the woods. She understood that this had to be her brothers' house as  there were twelve of everything, including twelve silver spoons identical to her own that the queen had made before the sons had been transformed to wild ducks by the hag. As the brothers came home in the evening they came flying in as twelve wild ducks. They wondered who had cooked for them and heated the hut - then they saw the silverspoon of Snow-white and Rose-red and understood it must be their sister. The elder brother wanted to kill her, but the youngest said if they were to punish anyone it had to be their own mother.  Snow-white and Rose-red then got to know that the spell who kept the brothers as wild ducks during the days and princes at night could be broken if she made a knit cap, a shirt and a cloth to each and everyone of them, made from cottongrass. While she did this work she could not speak, laugh or cry.

Snow-white and Rose-red started on the work straight away with collecting cottongrass. After days of collecting cottongrass a king came passed her. He thought she was such a beautiful girl and wanted her for his queen. She didn't speak at all but was carried away to the castle together with the cottograss, and there they got married. After a year she got a son. The king's evil stepmother took the son and threw him in the snake pit. At the same time she cut Snow-white and Rose-red in the finger and smeared the blood around her mounth telling the king she had eaten her own child. This repeated itself the next year, and the year after (but the third year she got a daughter instead of a son). Then the king didn't know what to do but to burn Snow-white and Rose-red on the stake. When they had set fire to the bonfire 12 wild ducks came swooping in and took each one piece of cloth, one knit cap and one shirt. Soon after they returned as the twelve princes they really were. Now they told their sister to save herself as she had saved them. She then told the king what his stepmother had done. They then went to the snake pit and found Snow-white and Rose-red's three childer playing with snakes and toads. The stepmoother was punished and all the others lived happily on.



Snøfrost Flittige Korse
(Snøfrost Industrious Korse)

 
Korse er et navn fra skjemte, barne og dyreeventyret Reve-enka, samlet av Moltke Moe
Eventyret handler om en Reve-enke som mistet sin høyt elskede make da han døde etter å ha forspist seg på bondens høns.  Uansett hvor mye Reve-enka gråt og sørget så var og ble mannen hennes død. Hun var en ettertraktet enke og fikk flere friere på døra.
Tjenestejenta Korse åpnet døra når de banket på, og gav deres tilbud om å gi råd videre til Reve-enka. Men Reve-enka avviste de alle sammen; bjørnen, ulven og haren.  Så banket en rev på døra som var rød og vakker i pelsen, hans råd ville Reve-enka gjerne ha. Så ble det bryllup med det samme.
Les hel eventyret om Reve-enka


Korse is a name from the childers folktale and Animal folktale The Vixen-widow, collected by Moltke Moe
This Folktale is about a Vixen-widow that lost her highly beloved husband when he ate to many chickes from the farmes chicken coop, got sick and died. No matter how much the Vixen-widow cried and morned her husband was and stayed dead. She was a desiered widow and got several callers on the door.
The maid Korse answered when there came a knock on the door and gave their offer for advice to the Vixen-widow. However the Vixen-widow rejected them all; the bear, the wolf and the hare. Then a fox came knocking. Red and handsome he was. His advice the Vixen-widow wanted. Then there was a wedding right away.


Snøfrost Forlokkende Huldra
(Snøfrost Seducing Huldra)



Huldra er et vesen som møtes på i flere av Huldreeventyrene samlet av Asbjørnsen
Etymologi av norrønt hylja, 'skjule'. En hulder er en kvinnelig skogsvette fra norsk folketro, og knyttet til de underjordiske. Det finnes mange sagn om Huldra, felles for mange er at hun er vakker, men har kuhale. Hun lokker ofte til seg menn av  menneske slekt og gifter seg med dem. Hun er særlig knyttet til setertradisjonen og har kyr som er svært gode, derfor er også ganske mange av huldresagnene knyttet til sæterdrift, slik som i Eventyre Huldreætt. I Huldreætt får man også innblikk i at huldra er sterk og viljefull og ikke alltid den enkleste som kone. Ofte er huldrene også musikalse og mange spelemenn lærte av huldrespel, huldreslått og huldrelokk. Eksempel på en huldreslått og huldrelokk Det er ikke alltid så lett å få øye på Huldra, og noen ganger forsvinner hun bare i løse luften, som i dette utdraget fra Matthias skytters historier:


"Ja, den fysste gongen je fornam huldra, da kunne je vel væra så en åtte, ni år gammal, og det var enda oppe på storveien imellom Bjerke og Mo. Je kom gåandes etter veien, for je hadde vøri borte et ærend for far min; så kom det et stort vakkert kvinnfolk midt etter myra, på den høgre sia av veien; der er det enda fullt av blauthòl og vidjukjerr. Je minst det så grant som om je såg 'a for aua mine nå i kveld, for det kunne vel væra så pass lyst som nå; brun stakk hadde a og et lyst skaut og i venstre handa en bunding, og vakker var a; men hu gikk midt etter myra, og vidjukjerr og myrpytter vørte hu aldri det grann; hu gikk som dom aldri skulle vært der. Je såg på a me' je gikk bortover veien, men da je kom et stykke lenger fram, og det var kommet en bergrabb imellom så je inte såg a lenger, så tenkte je: det er da for gæli at mennesket skal gå der og vasse i myra, du får da gå opp på rabben og si til a at hu er gått av veien. Je opp; men det var inte anna å se enn månen, som skinte på vasspytta i myra, og så kunne je nok skjønne at det hadde vært huldra."

Huldra is a creature that is encountered in several of the huldretales gathered by AsbjørnsenThe name is 
from Norse hylja wich means "covered" or "secret". She is a female creature from Norwegian folklore, and has ties to the underground dwellers. There are several tales about Huldra, common for most is that she is very beautiful but has a cow's tail. She often seduces men of human kind and marry them. She has close ties to sheilings and has a very good stock of cattle. Because of this several of the tales of Huldra is consentrated around sheilings, like in the tale "Huldreætt" (of hulder decent). In this tale you get a feeling of her strenght and that she is a strong willed woman as well, and not the easiest of wives. The huldrer (plural of hulder, Huldra is the definite singular of a hulder) is often giftet in music as well and several fiddlers learned hulderplays, huldreslått and huldrelokk (I haven't found any English words for the type of music a slått or a lokk is). Example of a huldreslått and a huldrelokk. It isn't always easy to catch a glimpse of Huldra, and sometimes she just vanishes into thin air as in this exerpt from Mattias the hunter's stories (freely translated, as it is in a Norwegian dialect so I find it impossible to be correct in all details):
"Well, the first time I met the hulder I couldn't ahve been  more than eight, nine years old, and it was up on the big road between Bjerke and Mo. I came walking along the road as I had been on an errad for my dad; then there came a big beautiful woman in the middle of the marsh, on the right sise of the road; there was lots of bogs and shrubs out there. I remember it as well as I saw her this very evening, it was a light outside as it is now. She wore a brown skirt and a light coloured headscarf and in her left hand she had a knitted cloth. She was beautiful but went right in the middle of the marsh, the shrubs and bogs she didn't mind at all; she went as they never even were there. I looked at her while I went along the road, but as I got a bit further ahead there was a rocky outcrop inbetween so I didn't see here anymore. Then I thought it was too bad that a human should walk on the mars when you may walk on the hill and tell her she had gone off the road. I went up on the hill but there was nothing to see but the moon who mirrored itself in the bogs in the mash. Then I understood it must have been Huldra I saw"


Snøfrost Gilde Soria Moria
(Snøfrost Splendid Soria Moria)


 
Navnet er tatt fra undreeventyret Soria Moria slått, samlet av Asbjørnsen
Eventyret handler om sønnen til ett fattig par som likte å rote i peisen, men ellers ikke helt fant hva han ville drive med. En dag kom det en skipper og spurte om han ikke ville være med til sjøs og se fremmede land. Det ville han. Skipet ble etter en stund stillestående da det ikke var noen vind, og gutten gikk i land, men skulle komme tilbake når det begynte å blåse opp. Han befant seg i et vakkert land med mange store åkre og enger, men folk så han ingen av. Da det begynte å blåse synes han ikke han hadde sett nok, og returnerte ikke til skipet. Da han hadde gått en stund på en bred og jevn vei kom han til et slott. Det var stort og gildt og inne i det ene rommet var det en prinsesse. Hun var overrasket over å se ham for hit kom ingen da det bodde et troll med tre hoder der, og trollet ville snart komme hjem igjen. Halvor som gutten het ble ikke redd men sa han skulle ta seg av trollet. Han fikk beskjed om å svinge et stort sverd, men kunne ikke løfte det. Da sa prinsessen at han skulle ta en slurk av flasken som hang ved det. Når trollet så kom hjem hugg han alle de tre hodene av det. Prinsessen hadde to søstre i slott som lå 6 mil bortenfor og 9 mil bortenfor der igjen.
Halvor gikk så til det neste slottet, der var det et troll med 6 hoder som bodde, og historien gjentok seg. Deretter til slottet bortenfor der igjen hvor det bodde et troll med 9 hoder og det siste hodet var det seigeste og hugge av.  Alle prinsessene kom så til slottet, Soria Moria slott, og de var så glade og Halvor var glad i de alle men mest i den yngste.

Etter en stund savnet han sine foreldre og ville så gjerne se de igjen. Da fikk han en magisk ring som gjorde at han kunne komme dit han ønsket seg på et blunk. Men han måtte ikke rote den bort eller si navnene på prinsessne. Foreldrene kjente ham ikke igjen med det samme, siden han så ut som en prins. Først når han satt seg til å rote i peisen gjenkjente moren hans. Hun tok han så med opp på gården. Der var det tre døtre som ikke hadde vært så snille med Halvor alltid. Han sa han alltid hadde syntes de var vakre, men til sammenligning med prinsessene så de ut som gjeterjenter. Og sa bare de var her så skulle de få se. Vips så var prinsessene der, men nå hadde han brutt det ene løftet. Den yngste prinsessen lysket Halvor i søvne og byttet ut ringen med en som ikke var magisk.
Da Halvor forstod hva som hadde skjedd, at han hadde mistet prinsessene ble han mistrøstig og bare måtte finne tilbake til dem og Soria Moria slott. Han kjøpte en hest og red og gikk i flere dager. Så kom han til et lite hus hvor det bodde en gammel kjerring. Av henne byttet han hesten mot et par støvler som tok femten fjerdinger i et steg og da ville han komme raskere frem til Soria Moira. Så fikk kjerringa vestavinden til å vise ham veien for vestavinden skulle dit og tørke klær til bryllup.
Når Halvor omsider kom frem var han fillete og fæl og holdt seg litt i bakgrunn. Da de skulle drikke til brud og brudgom slapp han bytteringen i et glass og sa til sjenkeren at han skulle gi det til prinsessen. Hun kjente straks igjen ringen og sa hun heller ville ha han som frelset henne og søstrene enn brudgomen. Så ble Halvor gift med den yngste av prinsessene på Soria Moria slott.


The name is taken from the wonder folktale of Soria Moria castle, collected by Asbjørnsen
The Folktale is about the son of a poor couple who enjoyed to poke around in the ashes, but he didn't really figure out what he wanted to do withhimself. One day a skipper came around and asked if he wanted to join him at sea and see ailen lands. That he wanted. The ship was at a standstild after a while as there were no wind, and the boy went ashore. He was ment to come back as soon as the wind picked up. He was in a beautiful country with several large meadows and fields, but he didn't see any people. When the wind started to blow he didn't feel he had seen enough and decided not to return to the ship. When he had walked for a long while on a broad and flat road he came to castle. It was a grand and splendid castle and inside one of its rooms there was a princess. She was suprised to see him as nobody ever came there. The castle was the dwelling of a big troll with three heads. Halvor, as the boy's name was, weren't afraid of teh troll and said he'd take care of it. The princess said he had to use the big sword on the wall, but Halvor couldn't even lift it. The he was told to take drink of the flask hanging next to it. When the troll returned Halvor cut off all the three heads. The princess had two sisters living in a castle 60km away and 90km even further again. Halvor then went to the next castle where there was a six headed troll who dwelled, and the story repeated itself. The off he wen to the castle after that were the troll had nine heads, and the 9th was the thoughest to get off. All the princesses then came to the castle, Soria Moria castle, and they were all happy and Halvor loved them all, but most of all the youngest.


After a while Halvor missed his parents and wanted badly to see them again. Then he got a magical ring which made it possible to get where he wanted in a blink. But he couldn't lose it, and not speak the name of the princesses. His parents didn't recognise him at once as he looked like prince. When he started to poke around in the ashes his mother could see it was Halvor. She then brought him to the farm. There were three doughters on the farm that hadn't always been kind to Halvor. He had always thought them beautiful, but now he said they looked like shepherd's maids compared to the princesses. He said if only they were there they would see themselves. As soon as he said so the princesses appeared, but now he had broken one of the promises. The youngest princess cuddled Halvor to sleep, then swapped his magic ring for an ordinary one.
When Halvor realised what had happened, that he had lost the princesses, he became stricken with grief and just had to get back to them and Soria Moria castle. He bought a horse and rode and walked for several days. Then he came to a small house in the forest where an old wife lived. He traded his horse for boots that took 7 leagues in one stride. Then the old wife got the west wind to show him the way to Soria Moria castle as the west wind was headed that way to dry some clothes for a wedding.
When Halvor reached Soria Moria his clothes was tattered and he looked gruel, so he kept in the background. When they were about to drink to the bride and groom he slipped his ring in one of the glasses and told the waiter to give it to the princess. She imediatly recognised the ring and said she'd rather have him that sat her and her sisters free than the groom. Than Halvor got married to the youngest princess at Soria Moria castle.

tirsdag 16. august 2016

Birk har gått Jotunheimsstien, 442km på 16 dager

Birk has trekked the Jotunheim path, 442km in 16 days



Birk, Snøfrost Kvasir den Gløgge fra Norrønkullet, har gått Jotunheimsstien sammen med sin eier og hennes venner i sommer. De startet hjemmefra i Oslo, gikk ned til Operaen og startet på Jotunheimstien som starter i Oslo, går gjennom Marka, over fjellet og ender opp i Gjendesheim i Jotunheimen. Deretter gikk til Norges høyeste fjell Galdhøpiggen. Totalt 442km på 16 dager.  Han gikk hele veien på varierende underlag uten å få såre poter på noe tidspunkt. Asfalt, grus, lyng, ur, myr og høyfjell. Et godt tegn på at han har sterke og fine labber slik en Siberian skal ha.
 
Birk, Snøfrost Kvasir den Gløgge from the Norse litter, has trekked the Jotunheim path together with his owner and her friends this summer. They startet out from Oslo, went down to the Opera and started on the Jotunheim path. The path starts in Oslo goes through Marka, over the mountain and ends up in Gjendesheim in Jotunheimen. From there on they went to the highest mountain in Norway, Galdhøpiggen.  In total a trek of 442km in 16 days. He walked the entire rounte on different kinds of grounds without any sore paws. Tarmac, gravel, heather, marshes and alpine areas. A good sign he has good and strong paws like a Siberian should.


Birk gikk med kløv alle dager, bortsett fra siste strekket fra Spiterstulen til Galdhøpiggen. Samt gjennom en stor ur der kløven lett ville sette seg fast. Kløven hadde en variabel vekt mellom 1 og 6 kg.
Før denne flotte langturen trente Birk med  kløv 2-4 ganger i uken fra april/mai for å bli klar for denne turen. Han både styrket sin egen kropp og ble bevisst sin størrelse med kløv med all treningen. Dette er viktig å huske på for alle som ønsker å legge ut på en lengre tur med kløv; hunden må trenes opp og bli vandt til kløven før man legger ut på langtur.

Birk wore a backpack all days, except for the last stretch from Spiterstul to Galdhøpiggen. And he had some help through a big scree were the packpack would easilly get stuck. The backpack had a weight between 1 and 6 kg. Before theis long trek, Birk trained with the backpack 2-4 times a week from April/Mai to get ready. Doing so made him used to the backpack and his own size with it on as well as strenghtened the necessary muscles to carry it. It's important to remember for all that wishes to go for a long hike or trek with their dog that they need to train for it first.



Det var en god del sau i området, hele veien, og Birk mistet aldri interessen for dem. Noe som vel er et uttrykk for både jaktinstinkt og at han ikke var helt tappet for krefter. De fleste Siberians har et ganske sterkt jaktinstinkt, og derfor bør man ha sin Siberian i bånd i de aller, aller fleste områder og til alle tider.

There were sheep in the terrain all the way, and Birk never lost interest. This is an expression of both hunting instinct as well as him not being too tired. Most Siberians do have a strong will to hunt, and for that reason you should keep your Siberian leashed in so to speak all areas and at all times. 


Tusen takk til Birks eier for alle de flotte bildene!
Thank you so much to Birk's owner for all the wonderful photos!

Birks matpakker til turen
Birk's food packed and ready for the trek





the highest point on the Jotunheim path


Enden av Jotunheimstien
The end point at Jotunheimstien

Birk og reisefølget fortsatte videre opp til Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell med sine 2469m. De gikk ruten via Spiterstulen

Birk and the company continued on to Galdhøpiggen, Norway's highest peak with an altitude of 2469m. They went the route by Spiterstul.



Birk er etter NordJV-11 NJV-11 N UCH Hightower's Freke Winter Spirit "Freke" og N UCH Takoda Delilah "Gaia"
Han er bror til våre egne Såga og Orca, helbror til Mira fra Historiekullet, halvbror til Fjellflorakullet og Eventyrkullet.

Birk is from NordJV-11 NJV-11 N UCH Hightower's Freke Winter Spirit "Freke" and N UCH Takoda Delilah "Gaia"
He is the brother of our Såga and Orca, full brother to Mira from the History litter, half brother to the Mountain Flora litter and the Folk Tales litter.


Birks foreldre: Freke og Gaia
Birk's parents: Freke and Gaia

mandag 15. august 2016

Det var en gang Eventyrkullet ankom

Once upon a time the Folk Tales litter arrived

Stolt Naisha med sine nyfødte 14. august 2016
Proud Naisha with her new born on the 14th of August 2016

Natt til 14. august ankom Eventrykullet. Fødselen var rask og enkel. Naisha forstod umiddelbart at de små valpene var noe hun skulle ta vare på og pleie. Som førstegangsmor var hun litt forvirret over hvordan ting skulle gjøres helt i starten, men det fant hun raskt ut av. Nå, etter ca 36 timer i morsrollen er alle detaljer i valpepleie på plass hos henne.

Disse valpene er litt mindre enn vi er vandt til, men de er livskraftige, har ingen problemer med å ta til seg næring og så langt er akkurat som alle andre friske og raske valper vi har hatt. Fødselsvektene er litt usikre da vekta var svært ustabil og mer eller mindre takket for seg. I dag ble det derfor kjøpt inn ny vekt, og i forhold til antatt fødselsvekt har alle valpene gått opp bra på det første halvannet døgnet av sitt liv. De vil bli veid hver dag i ca. 2 uker slik at vi får fulgt nøye med på vektoppganger og kan oppdage eventuelle problemer tidlig dersom en valp skulle falle bak de andre. Det vil nok også merkes og synes på andre måter, men som oppdretter føler jeg en ekstra trygghet ved å kunne følge deres vektkurve.

Naisha hadde langt flere valper enn vi trodde, noe som jo forklarer at de ikke er så store. Vi gjettet på ca. 4, og det kom 6. Dessverre var den ene dødfødt og vi klarte ikke å få liv i henne. Veldig trist når slikt skjer, men det er en del av det som kan skje når man oppdretter et valpekull. Vi gleder oss over de 5 valpene vi har. 1 grå hann, 1 grå tispe, og 3 svarte tisper ligger i kassa og grynter fornøyd ved melkebaren.


On the night to the 14th of August the Folk Tales litter arrived. The whelping went quickly and easilly. Naisha imediatly understood taht the little puppies was something she were supposed to care for. As a first time mother she was a bit confused as to how she should care for them, but she quickly figured out. Now, after about 36 hours of motherhood all the details of puppy care is clear to her. 

These puppies are a bit smaller than we're used to, but they are lively and strong. They have no problems suckling and behaves excactly like healthy puppies should. Their birth weights are a bit of a mystery as our scales decided to act very irradic and more or less said good bye to working at all. Today I bought a new one. In relations to the supposed birth weights all the puppies have gained well the frist day and half of their lives. I will check their weight gain every day for about 14 days to carefully monitor them. This way I might discover if any problems arises at bit earlier.  Of course that will be noticed in other ways as well, but as a breeder I feel an extra security in following their weight gains closely. 

Naisha had a lot more puppies than we thought, which explains why they're not so big. We guessed on 4 and she had 6. Unfortunatly one was still born and we weren't able to revive her. It's very sad when things like this happen, but it is a part of being a breeder as well. We are happy about the 5 puppies we have. There are 1 grey male, 1 grey female and 3 black females in the whelping box, happily grunting at the milk bar. 

The Folk Tales litter, 1 day old
 

lørdag 13. august 2016

Dag 65, nå kan Eventyrkullet komme når som helst

Day 65, the Folk Tales litter may arrive at any time






Naisha har nå lagt på seg totalt 5,6kg. I forhold til tidligere kull på andre tisper skulle de tilsi ca 4 valper, og det er ikke lenge til vi får fasiten. I dag er dag 65 fra første paring, det vil si det er første mulige termindato når man teller fra paringsdato. Det sagt så er 65 dager er drektighetsperioden til en hund fra eggløsning. Tisper er mottakelige for paring rundt eggløsningsdagen, men både litt før og litt etter kan de bli paret. Slik sett kan det godt være under 65 dager siden eggløsning i dag, og da vil valpene komme noe seinere.

Naisha selv er foreløpig veldig rolig og viser ingen av de typiske tegnene på oppblokkingen skal ha startet. Oppblokkingen kan ta opp til 36 timer, så det er nok en stund til valpene er ute. Ellers viser hun de typiske tegnene på at fødselen nærmer seg. Hun er kvikkere enn forrige uke, sover mye, har blitt veldig komfortabel med valpekassa si og ligger en del i den. Hun graver litt og gjør kassa klar for valpene. Melken har kommet og alt er egentlig klart. Det er bare å vente på at valpene gir signal om det nå er på tide å bli født :)
Valper frigjør hormoner som forteller tispas kropp at det er på tide og starte fødselen.



Dag 58, slapper av på sofaen. Mye av pelsen på magen er alt borte. Tispene røyter av seg denne pelsen slik at valpene lettere kommer til melkebaren.

Day 58 relaxes on the sofa. Much of the belly coat is gone. The bitches shed this coat to make it easier for the puppies to access to the  milk bar.

Dag 64, ganske bred over ryggen
Day64, fairly broad across the back

Dag 64, trives i valpekassa
Day 64, enjoys the whelping box



Naisha has gained 5,6kg today. In relations to previous litters from other girls, this should mean she has about 4 puppies, and we will know for sure in a little while. Today it's the 65th day since her first mating, which means it's the first possible term date counting from the time of mating. Hower 65 days of pregnancy is the duration from the ovulation to the birth. Bitches are receptive to males around the ovulation day, a bit before and a bit after. This means it might not be the 65th day since ovulation today, and the puppies will arrive a bit later. 

Naisha is so far very calm and show no signs of the typical signs of the first stage of labour which might last for up to 36 hours. I recon it will b a bit more time untill we see the puppies arrival.  She does show the typical sings that labour is aproching. She is a bit more alert than last week, sleeps a lot, have become very comfortable with her whelping box and stays quite a bit in it. Digs around in the box and makes it ready for her puppies. The milk has come down and everything is ready. The only thing left is to wait for the puppies to give a signal that it's time to get born :) 

Puppies releases hormones that tell the bitches' body it's time to go into labour.

Dag 64, det er en hamburger på kjøkkenet hun vil ha
Day 64, it's a hamburger in the kitchen that she wants

Utviklingen fra før paring til dag 65. Hun ser ikke så mye større ut fra uke 8, men har gått opp over 1kg, og pelsen på magen har forsvunnet som gjør at hun ser litt mindre ut.

The development from before mating untill day 65. She doesn't look much bigger from week 8, but has gained more than a 1kg, and the coat on her belly has disappeared which makes her look a bit smaller than she really is.



Jeg har tidligere laget en blogpost om drektighet hos hund

I have earlier made a blog entry about pregnancy in the dog

mandag 1. august 2016

Alaskakullet 1 år gamle


The Alaska litter 1 year old


I dag er denne gjengen 1 år gamle. Gratulerer med dagen til Alaskakullet!

Today these little ones are 1 year old. Happy birthday to the Alaska litter!



Snøfrost Ville Aniakchak
Heter i dag Frøya. Hun er en snill og sosial hund som elsker alt av folk, og går godt sammen med andre hunder. Tur og lek er topp, og morsomst er det når turen inneholder litt fart og spenning. Tur med kickbike er dermed en favoritt. Hun gir alt fra første sekund så trenger å øve litt på å porsjonere ut kreftene. Eieren hennes synes hun er en flott hobbytrekkhund som passer godt inn i deres familie.


Snøfrost Ville Aniakchak
Today named Frøya. She is a gentle and social dog who loves all people, and she is goes well together with other dogs too. Walks and play are great, and most fun when it includes some speed and action. Trips with the kickbike is a favourite. She gives all right from the start and need some practise in distributing herself a bit better. Her owner thinks she is a great dog for hobby harness work, and a dog that fits very well into their family.






Snøfrost Praktfulle Kenai
Han heter i dag Balder og eierene synes han er et fantastisk tilskudd til deres familie. De beskriver ham som en egenrådig, snill, sta, sterk, vakker og blid gutt. Det høres ut som en ganske typisk Siberian Husky for meg. Balder har bodd nesten hele sitt første år på fjellet og har opplevd mye snø og fjellvær. Heldige gutten. Nå har han flyttet ned fra fjellet, men får selvsagt fortsatt masse turer, også fjellturer.  


Snøfrost Praktfulle Kenai
He is called Balder today, and his owner thinks he is a fantastic addition to their family. They describe him as a dog with a mind of his own, gentle, stuborn, strong, beautyful and happy boy. It sounds like a very typical Siberian Husky to me. Balder has lived almost his entire first year up in the mountains and have experienced a lot of snow and mountain weather. Lucky boy! Now he has moved down from the mountain, but of course he still gets a lot of exercise and trips to the mountain too. 





Snøfrost Enestående Noatak
Noatak bor i nord Norge og får være med på masse turer ut i den storslåtte naturen der. Han har også vært på handlerkurs, men hvorvidt han vil bli stilt ut er foreløpig noe usikkert. Hans aktive familie setter stor pris på ham og han lever et flott liv for en Siberian.


Snøfrost Enestående Noatak
Noatak lives in the north of Norway and gets to come along for a lot of hikes in the beautyful nature in the north. He has been at a dog show handler seminar as well, but it is still undecided if he will be shown. His active family appreciates him a lot and he lives a great Siberian life.






Snøfrost Unike Beringia
Beringia er den av valpene vi valgte å beholde selv. Hun er svært lik Frøya i utseende og personlighet, så det var kun ørsmå detaljer som gjorde at valget til slutt falt på henne. Beringia er ivrig i selen og har så langt fått være med på noen få, korte turer. Det blir mer utover høsten og turene vil etterhvert bli lengre. Hun har blitt stilt ut 2 ganger siden hun ble junior, begge ganger med strålende kritikker og CK (championat kvalitet).  Vi gleder oss til fortsettelsen i både selen, utstillingsringen og her hjemme.

Snøfrost Unike Beringia
Beringia is the puppy we kept from this litter. She is very similar to Frøya in both looks and personality, so the choice was mande from very minor details. Beringia is eager in harness and so far has come a long for a few, short, trainings. It will be more during the autumn and longer distances as well. She has been shown twice since she became a junior, both times with excellent critiques and CQ (champion quality).  We look froward to the future in harness, dog show ring and at home.




Snøfrost Storslåtte Yukon
Yukon har jeg dessverre ikke hørt noe fra i forbindelse med hans 1 års dag. Men han bor med eieren sin som fritidshund og de virker til å ha det mye gøy sammen. Det er midt i ferietiden for mange, så hører nok fra ham på et seinere tidspunkt.
Oppdatering: Da har jeg også hørt fra Yukon. Han har det fortsatt veldig bra sammen med sin eier. Å gå forbi bjeffende hunder kan være litt utfordrende da han gjerne vil hilse på de, men ellers er alt helt supert sier eieren.


Snøfrost Storslåtte Yukon
Unfortunatly I haven't heard from Yukon for his 1 year birthday. But he lives with his owner as a pet, and they seem to have a lot of fun together. It is in the middle of the summer holiday for many, so I will probably hear from him a bit later on.
Update: Now I've heard from Yukon as well. He still have a wonderful time with his owner. Passing barking dogs proves a bit of a challenge as he would love to greet them all. His owner says that everything else is just great. 


'