søndag 31. juli 2016

Høsttrening i juli?

Fall training in July?



Siste dagen i juli, og vi har vært heldige med temperaturene i det siste. Dette ble tredje runden i selen på denne siden av sommeren, første med vogna. De to foregående rundene ble med kickbike og sykkel.
I dag kjørte jeg 5-spann med Fjellbris og Denali i led, Beringia som er et knapt år som team, og Freke og Stjerne som wheel. Freke kan også gå i led, men i dag fikk han gå bakerst og være motor. Truls tok kickbiken med Såga og Orca. På grunn av Beringias unge alder kjører jeg hundene relativt seint foreløpig, og vi kjører rundt 4,5km.
I dag var temperaturen på rundt 12 grader og middels luftfuktighet.

Denali - Fjellbris
Beringia

Stjerne - Freke

Såga - Orca



Last day of July and we have been lucky with the temppratures lately. This is the third round in harness on this side of the Summer, the first with the cart. The two previous rounds was with only bicycle and kickbike. 
Today I was driving a 5-dog team with Fjellbris and Denali in lead, Beringia at barely 1 year old as team, and Freke and Stjerne as wheel. Freke may go in lead as well, but today he was put at the back as a motor. Truls used the kickbike with Såga and Orca. Because of Beringias young age I don't let the dogs run full speed for now, and we drive around 4,5km
The temperature was around 12 centigrades with medium humidity.

 

fredag 29. juli 2016

Naisha er helt klart drektig

Naisha is without doubt pregnant


Naisha virker til å bli større for hver dag som går nå. I dag er det 7uker siden første paring, og 2 uker igjen til termin. Så langt har hun lagt på seg 3,2kg. Det er ingen tvil om at hun er drektig og vi gleder oss masse til å se valpene hennes med Freke.
Ut fra tidligere erfaringer ser det ut som hun kommer til å få et normaltstort kull. Vi satser på at dette blir friske og trivelige valper med godt gemytt og bra eksteriør. Alle forutsetninger er på plass til at dette skal kunne oppfylles.

De siste kveldene har det vært kjøling nok til å ta en liten tur med hundene i trekk, ikke Naisha selvsagt da hun er i permisjon, men den vordende far har vært med. Freke har nok en gang understreket at han har et veldig raskt og effektivt trav. Han tar kommandoer veldig bra og at han er ivrig i selen. Veldig moro!



Naisha seem to grow bigger every day. Today it has been 7 weeks since the first mating, and there is 2 weeks lef to term. So far she has gained 3,2kg. There is no doubt she is pregnat and we are very excited about seeing her puppies with Freke.
From previous experiences it looks like she will have a normal sized litter. We hope they'll turn out as a healthy and lovely bunch of puppies with a good temperament and being well built. There are noe reason why they shouldn't turn out well. 


The last couple of evenings it has been cool enough to let the dogs do a bit of harness work. Not Naisha of course, but the dad to be has come along. Freke has yet again shown us that he has a very fast and efficient trot. He takes commands very well and is eager in the harness. It's great fun!


søndag 24. juli 2016

Min hundehistorie, del II


My dog history, part II


I oktober 2015 skrev jeg om  Min hundehistorie, del I, her kommer del II.
In October 2015 I wrote about  My dog history, part I, here is part II.



Min første egne hund ble en Siberian Husky med navnet Togo av Vargevass. Han ble født 24. januar 1994 og var den høyest ønskede og beste gaven jeg noen sinne har fått. Lite visste jeg når Togo kom inn i mitt liv at jeg over 22 år seinere fortsatt ville ha rasen, og at jeg ville ha muligheten til å ha en liten flokk med disse fantastiske hundene. Jeg møtte Togo første gang som ca 4 uker gammel valp. Vi hadde da vært på OL i Lillehammer i en liten campingvogn med is på innsiden av veggene hver morgen og soveposen min var frosset fast i veggen. Jeg er selv ikke spesielt sportsinteressert så nærmere 2 uker på Lillehammer var mer enn nok for meg. Minnene fra tiden på Lillehammer er bare gode, morsomme og unike. Jeg angerer ikke i det hele tatt på at jeg var der.

The first dog that was my own was a Siberian Husky named Togo av Vargevass. He was born the 24th of January 1994, and was a very much wanted and best gift I've ever gotten. Little did I know when Togo entered my life that I would still have the breed 22 years later, and even a small pack of these wonderful dogs. I met Togo for the first time when he was about 4 weeks old. We had been to the Lillehammer Winter Olympics in a tiny little camping trailer with ice on the inside walls every moring, with my sleeping back frosen stuck to the wall. I'm not all that interessted in sports, wich meant that two weeks at the Winter Olympics was more than enough for me. However I do have good, funny and unique memories from it and don't regret being there at all.

Togos foreldre er to hunder som man finner i mange av dagens Siberians av trekklinjer; Spassky og Finnemarka's Hippu. To gode hunder som har bidratt med mye. Mine egne hunder har derimot ikke disse hundene i sin stamtavle per i dag. Togo var en flott hund som gav meg utrolig mye glede, men dessverre også en enorm sorg og årevis med mareritt. Jeg mistet min bestevenn i en alder av 4,5 år til sykdommen epilepsi. Dette gjorde at jeg i årevis fikk hjertet i halsen og/eller bråvåknet om en hund klødde seg og lå for nærme veggen. Dunkelydene dette gav minnet for mye om lydene av Togo i et epileptisk anfall.  I dag finnes det bedre medisiner for hunder med denne sykdommen. Kanskje det kunne blitt holdt i sjakk og jeg kunne beholdt Togo i mange flere år, men slik ble det ikke for meg.  Fremdeles i dag er det noe smerte forbundet med å skrive om Togos sykdom, det overskygger en del av de gode minnene og gledene jeg hadde med ham. Dessverre.

Flere bilder av Togo finnes i innlegget For 20 år siden


Togo's parents was two dogs you'll still find in a lot of todays Siberians from working lines; Spassky and Finnemarka's Hippu. Two good dogs that has contributed a lot. However the dogs I own today doesn't have these dogs in their pedigree. Togo was a great dog who gave me a lot of joy, but unfortunatly also a very deep grief and years of nightmares.I lost a best friend in the age of 4,5 years old to the disease epilepsy. This made me jump or suddenly wake up if a dog scratched itself and was a bit too close to the wall. This thumping sound was too close a fit to the sounds of Togo having a seisure. Today there are better drugs to help dogs with this disease.  Maybe Togo could have lived a bit longer if those were available in his time as well, but that was not the case.  Still to this day it is with some pain I write about Togo's disease. Unfortunatly it takes the place of  the good memories and I had with him to some degree. 

More photos of Togo in the entry  Twenty years ago


Historien fortsetter...
The story continues...


Etter Togo skulle jeg ikke ha en hund før jeg var ferdig med mine studier. Men slik gikk det ikke. Etter noen måneder uten hund ble savnet overveldene og jeg nærmest kastet meg over alt jeg fant av hunder. Det var helt klart at jeg måtte ha en ny hund mens jeg studerte. Tankene ramlet innom et par andre raser enn Siberian Husky. Norsk Buhund var blant de som stod øverst på lista over "kanskje" raser. Men jeg klarte ikke å gå vekk fra rasen "min" og startet en aktiv leiting etter en ny Siberian som kunne fylle mine dager med glede, turer, og noen utfordringer. I 1998 var fortsatt ikke internett en veldig stor greie for de fleste kenneler, så det meste av leitingen gikk via Huskybladet (bladet til Norsk Siberian Husky Klubb) hvor jeg ringte rundt til ulike oppdrettere og spurte om de hadde noen kull planlagt. Jeg spurte også om slektskapet til Togo da jeg ikke ønsket en nær slektning fordi jeg var redd for sykdommen han døde av. Etter en del samtaler og telefoner kom jeg i kontakt med Klarelvens Kennel som ventet et kull i april 1999, dette kullet kunne jeg få kjøpe en valp fra. Jeg fikk tilsendt noen bilder av de kommende foreldrene og det var kjærlighet ved første blikk med tanke på hvordan den kommende far så ut. Jeg synes hans var utrolig lekker!

After Togo was gone I decided I wouldn't get another dog untill I was finished with my studies. But that's not how things turned out. After a few months without a dog I missed it so much I nearly threw myself at all dogs I could find. Without doubt, I needed a new dog while I was studying. The thoughts wandered about a couple of other breeds. Norwegian Buhund among the strongest competitorors of "maybe breeds". However I didn't manage to go away from "my" breed, and activly started searching for a new Siberian to fill my days with joys, walks and some challenges. In 1998 internet still wasn't a very big thing with most breeders. Most of my search took place through Huskybladet (the magazine of the Norwegian Siberian Husky Klubb) where I called different breeders and asked if they had any litters planned. I also asked about the relationships to Togo as I didn't want a repeat of the story and was afraid it might be so with a close relative of his.  After selveral calls to different breeders I got in thouch with Klarelvens kennel who expected a litter in April 199, from this litter I could buy a puppy if I wanted to. I got some photos in the mail of the parents, and it was love at first sight when I saw the upcomming father. I thought he was really beautiful!

Gleden var stor når valpene ble født 20. april 1999. Jeg kunne velge min valp blant hannene, og valget falt på han som ble min Esky. Klarelvens Esky Endurance.

The joy was great when the puppies were born the 20th of April 1999. I could pick my puppy amongst the males, and the choice fell on the little guy who should become my Esky. Klarelvens Esky Endurance.





Esky var en fantastisk hund, han ble en bestevenn gjennom 12 år og var på mange måter alt jeg ønsket i en hund. Han var ekstremt snill og tålmodig. Rolig inne og ivrig ute.  Alltid klar for tur til fots, med sykkel eller ski. Jobbet bra når han fikk trekke og hadde ingen stor iver etter å stikke av. Han var veldig glad i menneskene rundt ham noe han tydelig viste, men litt reservert ovenfor fremmede. Kattene jeg hadde var han veldig snill og tålmodig med. Jeg kunne rett og slett ikke ønsket meg noen bedre hundevenn gjennom disse årene.

Esky was a fantastic dog. He was my best friend through 12 years, and was in many ways everything I could want in a dog. He was extremly sweet and patient. Very calm inside and eager outside. Always ready for a hike, bikeride or skitrip. He worked hard and steady when he got to do harness work, and didn't have any big desires to run off. He was very found of the people around him and showed that clearly. But a bit reserved towards strangers. He was gentle and patient with the cats I had. I simply could not have wished for a better canine friend through these years.






Esky fikk heldigvis bli en gammel hund, og jeg måtte si forvel til ham da han ble 12 år. Det var en tung dag, men jeg visste det var rett og la ham slippe på det tidspunktet. Alikevel savner jeg ham fortsatt.

Luckily Esky got to be an old dog, I had to say goodbye to him when he was 12 years old. It was a though day for me, but I knew it was the right thing to do at that point. I still miss him to this day.




Når Esky var 10 fikk jeg min første tispe, Denali, og dette var en bidragende faktor til at jeg bestemte meg for aldri igjen å ha bare 1 Siberian. De to hadde utrolig mye glede av hverandre, selv om aldersforskjellen var stor.
Mer om dette og starten på Snøfrost kennel når jeg får skrevet min hundehistorie, del III

When Esky was 10 years old I got my first girl Siberian, Denali, and this was a factor in my decision to never again have only one Siberian. The two of them had so much fun togheter and appreciated the company so much, even though the age difference was pretty big.
More about this and the start of Snøfrost kennel when I get time to write my dog history, part III


Denali 1 år gammel, Esky 11,5 år gammel
Denali 1 year old, Esky 11,5 years old


Dette bildet av en ung Esky henger nå på stueveggen
This photo of a young Esky is now on our living room wall

tirsdag 12. juli 2016

Bolt er i Norge

Bolt is in Norway

Bilde fra flyet
Photo from the plane

I går var en lang dag. Jeg stod opp kl 3 om natta for å kjøre til Gardermoen da jeg skulle en tur til Budapest og hente hjem Bolt.
Litt over 11 landet flyet i Budapest, og det var fortsatt en del timer til jeg kom til å møte Bolt. På disse timene kom jeg meg fra flyplassen til Hero's square, samt at jeg fikk tatt en sightseeingbuss rundt i byen. Var artig å lære litt når man først var der, men må definitivt tilbake en dag for å lære litt mer om denne byen og landet.
Kl 16 møtte jeg Agnes og Bolt på Hero's square
Det var varmt i Budapest! Over 33 grader i skyggen og stekende sol. Sånt noe er jo ikke en fra Norge vant med av vær. Bolt som ikke er byvandt gikk rundt i byen som den største selvfølge. Han var varm han, men hadde fortsatt energi. Han gav meg et veldig godt førsteinntrykk. 


Yesterday was a long day. I got up at 3 a.m. to drive to Oslo Airport Gardermoen as I was going to take a flight to Budapest and bring Bolt back home. 
A bit past 11 am the plan landed in Budapest, still quite a few ours untill I was going to meet Bolt. During these hours I got from the Airport to Hero's square, and I had time to take a sightseeing bus around the city. It was fun to learn abit aobut the city even though I only stayed for a few hours. I definately need to go back and expolore this city and country a bit more. 
At 4 p.m. I met Agnes and Bolt at Hero's square.
It was hot in Budapest. More than 33 centigrades in the shadows and bright sun. This isn't the kind of weather one is used to when you're from Norway. Bolt, who isn't that used to city life, walked aroudn the city like it was something he did everyday. He was warm, but still had energy. I gave me a very good first impression.


Hero's square

Flyet tilbake til Norge skulle gå 20:35, men den gang ei. Det var forsinket pga uvær over Gardermoen. Ny tid ble 21:25. Noe som normalt sett ikke hadde gjort meg så mye, men kjedelig når man skal reise med hund. Det er jo litt ekstra tanker som farer gjennom hodet da. Har hunden det bra? Er han i et veltemperert område? Vil de huske og laste ham ombord når tiden kommer? Fikk bekreftet av personalet at Bolt var lastet ombord og alt så bra ut. Når vi først var ombord på flyet fikk vi beskjed om at avgangen var ytterligere 30 minutter forskjøvet da det var kø i flytrafikken som skulle til Gardermoen.
Først rundt kl 01:00 landet flyet. Da var det bare å vente på Bolt som kom som spesialbagasje samt gå gjennom tollen og få papirene kontrollert av grenseveterinæren samt betale momsen.  Så endelig var vi i Norge!
Her møtte vi Monica på flyplassen, og det var kjempehyggelig og møte henne der.
Deretter kom vi oss ut så Bolt endelig kunne komme ut av reiseburet og strekke på beina. For en fyr! Han tok alt på strak labb, spradet ut av buret som ingenting var unormalt og snuste på gresset, var interessert i alt som skjedde rundt ham og nøt og få kos av oss to nye menneskene som eier ham sammen.  Tror han satte pris på den kjøligere norske temperaturen  like mye som meg. Gikk glad og fornøyd med oss på en liten tur og fanget nesten en mus!
Han fikk videre bli med på tur ned til der min bil stod parkert, og jeg forlot Gardermoen først 02:30. Bolt skulle være med Monica på hotell for natten, for så og  dravidere nordover noen timer seinere.


The flight back to Norway was supposed to leave at 20:35, but no. It was delayed due to a thunderstorm around Gardermoen. New time was set to 21:25. Normally thi wouldn't bother me that much, but it is an extra bore when you're travelling with a dog. There are a few extra thoughts going through your head at such a moment. Is the dog OK? Is he in a well temperate area? will they remember to load him when the time comes?  I got the airline staff to confirm that Bolt was onboard and everything was OK with him. When we all finally were boarded, we got the message that the departure was pushed back a further 30 minutes as there was a cue to land at Gardermoen. 
Around 1 a.m. the plan touched ground. All that was lef was to wait for Bolt who would be brought into the terminal as special baggage, then get his papers checked by the border veterinary and pay the customs. Finally we were in Norway!
Monica met us at the airport, and it was lovely to see here there. 
Then we got out of the terminal and let Bolt out of his carrier to stretch his legs. What a guy! He took everything in a stride, walked out of the carrier like nothing at all was strange about this long trip, he sniffed the grass and trees, was interested in everything happening around him and enjoyed getting cuddles from two new people who owns him together.  I think he appreciated the cooler Norwegian temperature just as much I did. Happily came with us for a short walk and almost caught a mouse! 
He came with us to my car parked at the airport a bit away from the terminal, and I left Gardermoen at 02:30. Bolt stayed with Monica at the hotel for the night before his trip to northern Norway.

Kl 05:15 på tirsdag var jeg hjemme igjen. Så dagen i dag har gått i lavt tempo for mitt vedkommende, mens Bolt har fortsatt sitt eventyr med Monica og hennes familie.

05:15 a.m. on Tuesday morning I was back home. Today has been a slow day for me, while Bolt has continued his adventure with Monica and family.

Nesten hjemme
Almost home

Bolt landet i Tromsø i formiddag og var hjemme hos Monica med familie i 12:30 tiden. Han var fortsatt helt uanfektet av den lange reisen han har vært med på. Har spist med god appetitt, har fin avføring og han er glad og fornøyd. Høres kanskje litt rart og spesifikt nevne avføringen, men slike ting er viktige å følge med på for å få en indikasjon på hvordan hunden har det.

Bolt landed in Tromsø today and was home at Monicas family around 12:30. He was still completely unaffected by the long travel he has undertaken. He has eaten well, his stool is fine, and he is a happy and satisfied young boy. It might sound a bit strange and specific to bring up his stools in a moment like this, but it is important to pay attention to the stool as it gives an indication about how the dog is doing.


Jeg er så utrolig glad for at det var gjennomførbart og få Bolt til Norge. Det var Natalie som først tipset meg om kullet Bolt kommer fra, men jeg hadde ikke muligheten til å ha en ekstra hannhund her hjemme. Jeg fulgte allikevel med på kullet fra det ble født.
Agnes sa at hun heller ikke hadde mulighet til å beholde Bolt så lenge at han kunne bli klar for innreise til Norge, noe jeg ikke har problemer med å forstå. Som et lykketreff ble det litt kluss med vedkommende som egentlig skulle hatt ham. Vips så var Bolt gammel nok til å komme til Norge allikevel!
Tusen takk til Agnes Karl fra Northspring Siberians som viste oss tilliten til å selge oss Bolt. Vi lover å ta godt vare på ham, og holde deg oppdatert om hans liv her i Norge


Ikke mist tusen takk til Monica på Snykovet som ville eie denne flotte hunden sammen med meg og som muliggjorde at jeg kunne kjøpe en hannhund til på nåværende tidspunkt. Det hadde ikke vært mulig uten deg!  Jeg vet han vil ha et supert liv hos Monica,  og selvsagt skal vi også få blitt mer kjent med ham gjennom hans liv vi også. Det passet jo helt perfekt! Mens jeg ønsket Bolt som et tilskudd, men ikke hadde plass til ham så ønsket Monica seg en hannhund og hadde plass. Vi har ganske like tanker om hva en god Siberian skal og bør være så heldigvis likte også Monica Bolt :)

I'm so incredibly happy that it was possible to make this happen. Getting Bolt to come to Norway. It was Natalie that first brought this litter to my attention. I didn't feel I had the place for another male at home, but I still followed this litter from their birth and really wanted one.
Agnes told me she didn't really have the uppertunety to keep a dog as long as it takes to get it ready for Norway either. Something I have no problem understanding. As a stroke of luck things happened and the person originally meant to have Bolt couldn't take him after all. All of a sudden this made Bolt old enough to travel to Norway after all!
Thank you so much to Agnes Kar from Northspring Siberians for showing us the trust to sell her Bolt to us. We promise to take very good care of him and keep you up to date on his life here in Norway.

Not the least thank you so much to Monica at Snykovet who wanted to own this wonderful boy with me, and made it possible for me to buy him at this point. This wouldn't have been possible without you! I know he will live a wonderful life at Monica's place. And of course we'll get to know him as well. It was a perfect fit! I wanted Bolt as an addition, but didn't have room at the same time Monica wanted a male and had the room. Our thoughts on what a good Siberian should be is fairly similar, so fortunatly Monica like Bolt as well :)

Presentasjonen av Bolt kan leses her: Et nytt tilskudd hos Snøfrost og Snykovet

Bildene og videoen nedenfor er tatt av Monica, og for å følge med Bolt videre så følg med på bloggen til Monica: Snykovet Siberian Husky Kennel
Jeg vil selvsagt også vil skrive om ham fra tid til annen. Han er jo like mye min som Monica sin fordi om han ikke bor her, og jeg ser frem til å følge hans utvikling og oppnåelser etterhvert som tiden går.



A presentation of Bolt may be read here:  A new addition to Snøfrost og Snykovet

The photos below is taken by Monica, and to continue to follow Bolt, check out Monica's blog:  Snykovet Siberian Husky Kennel
I'll of course write more about him myself now an then. He is after all just as much my dog even though he doesn't live her and I look forward to follow his develpment and achievments as time passes.





søndag 10. juli 2016

Vi håper på valper i august!

We hope for puppies in August!


Det er mange som venter på nyheter om vårt lenge har vært planlagte kull mellom Donzi og Fjellbris som ble annonsert som planlagt allerede i april. Men tispen der lar fortsatt vente på seg. I mellomtiden bestemte vi oss for å gjøre en ekstra kombinasjon i år.  Det er flere årsaker til at vi valgte å gjøre dette.

En er at Freke skulle vært lånt ut til en annens tispe, men da hun viste seg å ha en nær slektning med alvorlig øyesykdom valgte oppdretter og eier og ikke pare henne allikevel. Noe vi selvsagt forstår veldig godt.  Vi ønsker oss en valp til etter Freke, da fortrinnsvis en tispe. Han fikk et kull med Fjellbris, Naishas søster, som vi ikke beholdt noe fra og det angrer vi litt på - selv om disse valpene har supre hjem alle sammen.
Sist men ikke minst er Naisha 4,5 år, og skulle hun få noen kull kunne vi ikke drøye for lenge. Den ene av hennes søstre gikk tom et par ganger før hun fikk et kull. Skulle det skje med Naisha har vi bare maksimalt 3 løpetider å pare på for at hun skal få sitt første kull uten å bli for gammel til å få sitt første kull.


There are several people who waits for news on our  long planned litter with  Donzi and Fjellbris that was annonced as a planned litter back in April. However the female takes her time this year. In the meantime we have decided to make another combination this year. There are several reasons for our decision to do so.

Freke should have had a date with a female belonging to one of our friends. Unfortuntaly there was some bad news comming to the surface that one of this female's close relatives have a pretty severe eye disease. The owner and breeder decided not to breed her after all. Something we of course understand very well. Another reason is that we want another puppy from Freke ourselves, hopefully a female. He had a litter with Fjellbris, Naisha's sister, that we regret not keeping anything from. Although these puppies all have excellent homes. Last, but not least, Naisha is 4,5 years old. This means that if she is to have any litters we shouldn't wait too long. One of her sisters went empty after the first atempts to have a litter from her. If that should happen to Naisha as well, we have no more than 3 attemts to have a litter untill we feel she's too old to get her first.

Naisha som ung valp
Naisha as a young puppy

Naisha som ung valp
Naisha as a young puppy

Freke er vår eldste hannhund, far til tre kull, 11 valper,  fra før av. Vi har to av hans valper selv; Orca og Såga. De fleste av valpene har vi møtt igjen etter at de flyttet. Noen mange ganger slik som Issi, den ene valpen etter Freke og Fjellbris. Freke har jevnt over gjort det svært bra på utstillinger. Han er helsesjekket fri på øyne ved både gonioskopi og vanlig øyelysning, han er HD røntget fri med A. Freke er en veldig grei hannhund som er lett og håndtere i alle situasjoner. Han er ganske flink til å holde fokuset når han jobber i sele og kan gå som kommandoleder.

Naisha er en tispe fra mitt første kull, Værkullet, og er søster til vår Fjellbris. Hun har hatt et familiehundliv noe hun bærer litt preg av. Hun har ikke fått venne seg til å trekke blant annet. Det er derfor vanskelig og si hvordan hun hadde vært om hun vokste opp her. Ville hun vært som sine søstre Fjellbris og Dis?  Trekkmessig er derfor dette kullet et sjansespill.
Naisha er derimot fint konstruert tispe, men moderate vinkler, fine bevegelser og god lengde på beina. Hun har bare blitt stilt ut to ganger, og har et CERT. Hun har blitt øyelyst og gonioskopert fri.

Vi håper kombinasjonen gir oss en lovende tispe og beholde selv.


Freke is our oldest male, and has previously sired three litters - 11 puppies. We have two of those puppies ourselves; Orca and Såga. Most of the puppies we have met since they moved. Some of them several times, such as Issi who is one of the puppies from Freke and Fjellbris.
Freke has done very well at dog shows. He has been health checked clear. Eye checked, gonioscopied and x-rayed with A as a result. Freke is a very good natured male who is easy to handle in all kinds of situations. He is pretty good at keeping focus when working in harness and may lead and takes commands.


Naisha is a female from my first litter, the Weather litter, and is full sibling to our Fjellbris. She had a family pet life untill recently and it shines through in some ways. She hasn't grown up doing any harness work for one thing. This makes it difficult to say what she'd be like if she grew up at our place. Would she have been like her sisters Fjellbris and Dis that works well in harness? From a working point of view this litter is a bit of a chance.
Naisha is a well put togheter female with moderate angulations, nice movements and good lenght of legs. She has only been shown twice, and has a CAC to show for it. She has been eyechecked and gonioscopied clear. 

We hope this combination gives us a promising female to keep. 

Freke som ung valp
Freke as a young puppy

Freke 4 mnd gammel
Freke 4 months old
 

Per idag vet vi ikke med sikkerhet om Naisha er drektig, men hun oppfører seg slik. De siste dagene har hun vært litt kvalm. Hun sover mye mer enn normalt. Hun har fått noe større og mer rosa patter og buken har blitt litt strammere. Krysser fingrene for at hun får et flott og normalstort kull i august.


We don't know for sure yet if Naisha is pregnant or not. However she behaves like she is. The last few days she's had a bit of nausia. She sleeps a lot more than usual. She has somwhat bigger and deeper pink nipples, and her abdomen feels a bit thighter. We cross our fingres for a beautiful and normal sized litter in August.



lørdag 9. juli 2016

Utstillingstur til Trondheim

Dog show trip to Trondheim

Fra turen til Rondvassbu
From the hike to Rondvassbu



Forrige helg, 2.-3. juli, dro vi på tur til NKKs internasjonale utstilling i Trondheim. Det var flere grunner til at vi valgte å dra så langt.  Jeg skulle ta mitt ringsekretærelev arbeid med farge CACIB, vi meldte på to hunder; Fjellbris og Orca, og vi hadde lyst på turen som en del av vår ferie.

Helgen startet med kjøreturen opp til Trondheim på fredag. Vi bruke god tid og benyttet sjansen til å se litt av landskapet i denne delen av landet. Vi kjørte på østsiden av Rondane opp, og over fjellet. Dessverre var ikke været det fineste. Grått og regnvær.


Last weekend, the 2nd and 3rd of July, we left for a trip to NKKs CACIB dog show in Trondheim. However there were more reasons why we chose to go this far for a dogs show. I was going to take my ring steward pupil work with colour CACIBs, we entered two dogs of our own, Fjellbris and Orca, and we wanted the trip as a part of our holiday this year.

The weekend started with the drive up to Trondheim on Friday. We used a lot of time going there, and wanted to see a bit of the landscape in this part of the country. We drove on the east side of Rondane and through the mountains. Unfortunatly the weather wasn't the best. Grey and wet.

På vei ned igjen fra Rondane luftet vi hundene i en fjellskog. Det vokste så mye reinlav her at det så veldig spesielt ut. Nesten som en lys gulgrønn snø.

On the way down from Rondane we walked the dogs in a mountain forest. It grew such amounts of reindeer lichen that the enitre forest got a special look about it. Amost like a light yellow-green snow.


Natt til lørdag overnattet vi i bilen. Ikke den behageligste måten å sove på. Men vi kom frem rundt midnatt og var trøtte, så vi valgte og ikke sette opp teltet denne natten.

Lørdag foretok jeg mitt ringsekretærarbeide i vind og sol på Leangen travbane. Jeg gikk for en hyggelig og flink ringsekretær og fikk en veldig fin tilbakemelding på slutten av dagen. Hundene ble passet på av ektemannen mens jeg jobbet.

Etter utstillingen stod litt mat på timeplanen deretter tur med hundene. Vi valgte å gå i Estenstadmarka.


The first night we spent in our car. Not the most comfortable of ways to sleep. We got there at such a late time, around midnight, and we were tired. So we chose not to put up the tent this night.

Saturday I did my pupil work for the ring steward work in wind and sund at Leangen harness racing track. I went under a very nice and capable ring steward and got a very good review at the end of the day. The dogs were looked after by my husband while I worked. 


After the show we went for something to eat, then for a walk with the dogs. We chose to walk in Estenstadmarka.





Natt til søndag overnattet vi i telt mens det bøttet ned med regn. Vi var noe bekymret for at teltet skulle bli lekk, men det holdt heldigvis!

Søndag var det utstilling på Leangen før vi satte nesen sørover igjen. Hundene oppførte seg bra og gjorde det helt greit, men ikke supert. Både Orca og Fjellbris fikk excellent.
Fotoalbum fra utstillingen

På returen kjørte vi E6 og svingte opp mot Mysusæter og parkerte ved Spranget. Vi gikk inn til Rondvassbu og tilbake, en flott tur på ca 1,2 mil.  På returen til bilen fikk vi til og med litt sol :)
Det var et fint område vi gjerne drar tilbake til ved en seinere anledning og utforsker litt mer.


The following night we slept in our tent while the rain poored down. We were a bit axious that it would start to leak, but thankfully it didn't! 

Sunday it was our turn to show our dogs at Leangen before we headed back south. The dogs behaved well and did fairly well, but not great. Both Orca and Fjellbris got excellent. 
Photos from the dog show

On our return we drown E6, the mainroad going north-south in Norway. We turned off towards Mysusæter and parked our car at Spranget. We went from there into Rondvassbu and back. A very nice walk at about 12km. On our return we even got a bit of sun :)
We really liked the area and will likely be back at a later occation to explore it a bit further.



kl 02:00 natt til mandag var vi hjemme igjen. Tirsdagen ble brukt til avslapping.
Ikke utenklig at det blir flere turer til Trondheim i fremtiden.

2 a.m. on  Monday we were back home. On Tuesday we only relaxed. 
It is not unlikely it will be more trips to Trondheim in the future.

fredag 1. juli 2016

Et nytt tilskudd hos Snøfrost og Snykovet

A new addition to Snøfrost and Snykovet


I midten av juli vil jeg dra til Ungarn og hente denne vakre unge hannen, Northspring's Green Lake - Bolt. Bolt er fra et kull jeg hadde lyst på en valp fra før de i det hele tatt ble født. Jeg følte derimot ikke at jeg hadde plass til en ny hann  nå og slo fra meg tanken om en av valpene med fulgte de mens de vokste. Så skulle tilfeldighetene ha seg slik at de som skulle ha Bolt allikevel ikke kunne ta ham, og jeg snakket med Monica Alterskjær Sundset på kennel Snykovet om hun kunne tenke seg en hann i sin flokk. Etter samtaler med både Monica (som er på ferie i Frankrike) og hans oppdretter Agnes kom vi til enighet om at Bolt skal få komme til Norge! For et lykketreff!
Han eies likt av Monica og meg, men skal bo hos Monica og familien i Tromsø.
Det kunne ikke ha endt på en bedre måte!

In the middle of July I'll go to Hungary and pick up this beautiful youn gmale, Northspring's Green Lake - Bolt. Bolt is from a litter I wanted a puppy from before they were even born. However I didn't feel I had the room for another male that that moment and decided not to get any of the puppies. I still followed the puppies as they grew. It turned out that those who originally meant to get Bolt couldn't after all. This made me talk to Monica Alterskjær Sundset at kennel Snykovet and wondering if she would consider a male in her pack. After several conversations with both Monica (who is at vaccation in France) and his breeder Agnes, we decided that Bolt will come to Norway!  What a stroke of luck!
He will be owned equally by me and Monica, but will live with Monica and her family in Tromsø.
It couldn't have worked out any better!

Bolt 4 months old

Bolt with his furry family

Bolt 7 months old

Foreldrene til Bolt er begge godt bygde, moderate,  hunder med gode bevegelser. Dette er noen hunder som fenger meg utseendemessig. Som en stor bonus blir de også kjørt og begge har gått mange barmarksløp.  Dette er hunder som både har bevist at de er vakre, kan jobbe og de er friske.

Bolt selv har allerede bevist at han har tenkt å følge i sine foreldres fotspor i ringen og har en BIS2 plassering som valp fra en internasjonal utstilling, og shortlistet til BIS på den andre utstillingen han har deltatt på.
Bolts side hos hans oppdretter

Bolt's parents are both  well built, moderate dogs with good movements.  These are dogs with a type that I like a lot. As a big bonus they are both worked in harness and both have run several dryland races. These are dogs that have shown that they are beautiful, that they work and that they are healthy.

Bolt himself has already proven he wants to follow in his parents footsteps in the ring and has a reserve BIS placement as a puppy from an international dog show, and he was shortlistet for BIS at the only other show he has participated. 
Bolt's page at his breeder


Bolts far "Ed" / Bolt's sire "Ed"; CH Indian Legend of Siberian Lady WD



Bolts mor "Sookie" / Bolt's dam "Sookie" : CH Creek Spring of Siberian Lady WD



Noen bilder av foreldrene i arbeid / Some photos of the parents working