torsdag 28. april 2016

Den umulige bakken

The impossible hill


Hundene her har en rar greie for seg. Den siste bakken på vei hjem er komplett umulig å løpe opp. Hvorfor er det slik? De løper fint opp både mye lengre og betraktelig brattere bakker.
Alle (positive) tips i boka er forsøkt. Prøve å vente de ut som metode nr. 1.  Stå stille uten å snuse eller surre er nemlig kjedelig. Noe som fører til at de lettere løper opp en bakke når de så får lov til å bevege seg igjen. Denne metoden har fungert helt ypperlig på andre bakker, men ikke her. Visst hjelper det litt å stå stille en stund, men bare noen få meter før de igjen sakker av.
Det er ikke fordi hundene er slitne, det er ikke fordi bakken er vanskelig å forsere på noen fysisk måte. Det er bare noe som stopper de opp.
Mine tanker er at dette er fordi den representerer at turen snart er slutt. Derfor er denne bakken veldig mye vanskeligere enn alle andre bakker, nærmest umulig. Hadde jeg snudd spannet rundt for å kjøre en tur til så hadde ikke farten i spannet vært et problem, de har også prøvd å snu et par ganger. Så at dette er inne i de vakre hodene på hundene hersker det ingen tvil om. Det er noe som gjør at de ikke vil opp denne bakken.
Nå er det forsåvidt ikke et stort problem. Vi kommer jo opp, med dårlig stil ;) og en bakke vi møter i andre sammenhenger byr heldigvis ikke på samme problemet.


My dogs have a weird thing when their being exercised. The last hill on the way home is impossible to run up. Why is that so? They have no problem running up far longer and steeper hills.
All the (gentle) techniques about how to get a team of dogs up a hill has been tried.  Try to wait at the bottom of the hill as the number one method tried. Standing still without the premission to sniff around or doing anything else than standing there is boring. This means that the dogs usually are happy to be able to move again and runs straight up the hill. This method has worked very well on all other hills, but not this one. Of course it helps to stand still for a while, but then only run a few metres before they're slacking off again. 

It isn't because they're tired, it isn't because the hill is difficult to run up in any physical way. There is something else that stopps them. 
My thoughts are that this hill represents the end of the trip for them. That's why it's so difficult to run up this hill, almost impossible in fact.  If I had turned them around to go for another run, they wouldn't have any problem with the speed. They have even tried to turn around on a few occations.  That the hill is impossible is something the dogs have decided in their own pretty little heads for sure. There is something that makes them not wanting to run up this particular hill. 
It isn't the biggest problem in the world. We do get up the hill, in poor style ;) and we don't have the same issue with any other hill we encounter. 


 

torsdag 14. april 2016

Planlagt sommerkull 2016

Planned litter summer 2016


Det planlegges et kull på Snøfrost Kjølige Fjellbris så snart hun får løpetid.
Fjellbris er en tispe fra mitt første kull. Hun er en hund jeg liker svært godt på mange områder.  Eksteriørmessig er hun en medium stor til stor tispe med god beinlengde, et vakkert hode og uttrykk, balanserte vinkler og uanstregte bevegelser.
Gemyttmessig er hun en veldig enkel hund, litt mammadalt og litt forsiktig av seg uten at dette medfører noen problemer.
Helsemessig er det ingen ting og utsette på henne. Hun har så langt vært en helt frisk og sunn hund med HD fri status og øyelyst fri både ved vanlig øyelysning og ved gonioskopi.
Bruksmessig går hun mest i led. Hun er ivrig i selen og setter litt fart. Hun trenger fortsatt noe mer erfaring til å bli en trygg leder i alle situasjoner, men hun har vist langt bedre takter forrige sesong enn tidligere. Fjellbris er en hund som har trengt lang tid på å utvikle seg både i eksteriør og bruk, men det har stadig blitt til det bedre.

We plan a litter on Snøfrost Kjølige Fjellbris as soon as she gets into heat.
Fjellbris is a girl from my first litter. She is a dog I like a lot in several areas. 
Looking at her conformation she is a medium to large bitch with good length of legs, a beautiful head and expression, balanced angulations and free moving.
Her disposition is very sweet and she is an easy dog. She show great affection towards me, and is a bit on the careful side. This however has never been any problem in any setting. 
From a health point of view there is nothing to put the finger on. She has so far been a completly healthy dog with excellent hip status and clear from eye diseases with normal eye screen as well as gonioscopy. 
From a working prespective she usually runs in lead. She is eager in the harness and put a bit of speed in the team. She still need more experiences to be a very stable leader in all situations, but she has improved this season compared to the previous seasons. 
Fjellbris is a dog that has taken quite som time to develop, but it has always been for the better.


Hennes utvalgte partner vil være en kjekk svensk herre som jeg har fulgt siden han var en junior. Donzi som han blir kalt til daglig har blir straks 7 år gammel, antagelig har han bursdag før sin date med Fjellbris.

Donzi er en hund som har et helt fantastisk gemytt. Han er veldig mammadalt, og en snill og miljøsterk hund. Donzi er moderat bygd hund med god beinlengde og en sterk overlinje. Han har flotte uanstrengte bevegelser. Donzis pels er akkurat som den skal være ikke for lang, ikke for kort, men tett og fin.  Han har ører av rett størrelse og som er korrekt plassert, og et flott rasetypisk uttrykk og utseende. Dette er en hund jeg har stor tro på at kan utfylle Fjellbris på en veldig god måte.
Trekkmessig har ikke Donzi så mye å vise til. Hans oppdretter har testet ham litt i selen og han viser vilje til å trekke. Donzis far har derimot bevist at han virkelig  kan og har gått igjennom de finske brukstestene, både fartstesten og brukstesten (som går mer på kommandoer og forstyrrelser i sporet) og er finsk champion (det er brukskrav til finsk championat). Donzi har også flere halvsøsken som har gjort det bra i selen og flere av de som bor i Finland er finske champions. Jeg håper at Donzi og Fjellbris sine valper også vil vise seg å jobbe bra i selen.

Helsemessig er  Donzi HD røntget med A, AD rønget med 0 og øyelyst fri.  Dette sammen med Fjellbri sine resultater gjør at sjansen for å få friske valper på disse punktene er høy. Videre har ingen av hundene vist noen tegn på annen sykdom som det ikke finnes en direkte test for. Dette er to friske og sunne hunder med god mentalitet og i voksen alder slik at sjansene for negative overraskelser på helsefronten er relativt lave. 

 Her chosen partner will be a stylish Swedish gentleman that I've followed since he was a junior. Donzi will soon turn 7 years old, and probably have his birthday prior to his date with Fjellbris.

Donzi is a dog with a wonderful disposition. Very eager to please his owner, gentle and confident. Donzi is a moderately built dog with good lenght of legs and a strong topline. He has wonderful effortless movements. His coat is just as it should be, not too long nor too short, dense and thick.  He has correct size, shape and placement of his ears and a breed typical head all around. This is a dog I really think will compensate Fjellbris well.

When it comes to harness work Donzi hasn't gotten much to show for. His breeder has tested him a bit in harness and he shows will to work. Donzis father on the other hand have shown that he really know how to work and he has gone through the Finnish working and racing tests and is a Finnish show champion. Donzi has several half siblings as well that has become Finnish show champions (which require a working and a racing test). I hope the puppies form Donzi and Fjellbris will end up at as good workers.


Donzi's health is very good. He has been hip rated with excellent, elbow rated with excellent and eye checked several times as clear.  This togheter with Fjellbris health results paves the way for puppies that most likely is healthy in these areas as well.  In addition none of the dogs have shown any other sign of disease that might not be directly tested for, but might possibly show up during a dog's life. Their ages of about 7 and 4 makes the chances of any negative suprises when it comes to health slim.



mandag 4. april 2016

Snøfrost Enestående Noatak på handlerkurs

Snøfrost Enestående Noatak on a dog show handler seminar

Noatak med sin eier

Noatak er bror til vår egen Beringia og er en av valpene fra Alaskakullet. Han har nettopp fylt 8 mnd og i helgen var han på et handlerkurs sammen med sin eier. Jeg fikk høre mye fint om han fra andre mennesker som deltok på kurset og slikt er jo alltid veldig moro. Jeg deler derfor noen av bildene som Monica A. Sundset fra kennel Snykovet tok. Hun har laget en egen bloggpost om handlerkurset som dere kan lese her: bilder fra handlerkurs med Ida-Helene


Noatak is a brother to our own Beringia and is one of the puppies from the Alaska litter. He has just turned 8 months old and this weekend he went with his owner to a dog show handling seminar.  I heard a lot of nice words about him from others who met him there. That is of course always fun to do. I'm sharing some of the photos that Monica A. Sundset from kennel Synkovet took this weekend. She has a blog about the seminar on her own blog in Norwegian, and some more photos if anybody wants to take a look: bilder fra handlerkurs med Ida-Helene