Whelping isn't always fun
sorry, the rest of the text is in Norwegian only, however there is a short summary at the end.
Fødselen til Denali startet som normalt med oppblokkingsfasen på søndag formiddag. Mye pesing, ganske urolig og ville ofte ut på do.
Første pressvee kom klokken 7 om morgenen 22. desember. Det var en enkelt vee og det tok ca 10 minutter mellom hver gang det kom en. Det tok lang tid før det skjedde noe mer. Først i 9 tiden fikk hun serier på 3 veer. Klokken 10 hadde det fortsatt ikke kommet noen valp. Denali virket ikke spesielt sliten, bare litt trøtt (og jeg var selv kjempetrøtt). Jeg ringte veterinær da jeg syntes dette begynte å ta litt vel lang tid. Det ble avtalt å ringe tilbake i 11-tiden dersom det ikke hadde skjedd noe innen da. Det gjorde det ikke, og deretter bar det avgårde til veterinær i Skien for å sjekke om alt stod bra til med Denali først og fremst, men også med valpene.
Generell undersøkelse + ultralyd viste at det var liv i valpene, at en lå i fødselskanalen og at Denali selv var i god form. Hun ble gitt oxytocin i håp om at valpene da skulle komme ut. Denali ville derimot absolutt ikke føde på klinikken. Stresset og ville bare ut døra fra rommet vi var på. Hun slo seg overhodet ikke til ro. Så det ble bestemt at jeg skulle dra hjem igjen med henne og gi det hele noen flere timer, for så eventuelt å komme tilbake.
Jeg var hjemme igjen klokken 13:30, og avtalen var å ringe klinikken tilbake kl. 16:00 uansett hva som skjedde i mellomtiden. I dette tidsrommet klarte jeg å få en liten time med søvn på sofaen mens samboer passet på Denali. Mens jeg sov litt hadde også Denali sovet litt, og ellers fortsatt som hun hadde gjort hele natten. Jeg fulgte igjen med på Denali fra kl 15:15, hun fikk noen veer nå og da, men det skjedde ikke stort. I telefonsamtalen kl 16:00 ble det bestemt at vi måtte ta keisersnitt på henne, for her kom det nok heller ikke til å skje noe. Man legger helst ikke en fødende tispe under kniven når det ikke er fare for hennes liv, derfor ble det først forsøkt en god stund og få til en naturlig fødsel.
Kl. 17:00 var Denali neddopet med smertestillende og anestesimidler. Det ble ikke benyttet det normale innsovningsmiddelet, da dette vil påvirke valpene. De midlene som ble benyttet går ikke over i valpene. Noe som er viktig da man ikke ønsker å dope ned valpene. Det vil blant annet bli mye vanskeligere å få igang pusterefleksen på de om det gjøres.
Mens Denali lå under kniven gjorde jeg og samboer et ærrend. De var godt bemannet på klinikken så de hadde nok mennesker til å ta imot valpene, og da er det nok nesten bare stress og ha en bekymret eier med inn under keisersnittet.
Rundt klokken 18 var vi tilbake, og alle valpene var ute. Dessverre overlevde ikke den som satt fast i fødselskanalen. En grå tispe. Men det var 4 store, sunne og livskraftige valper og glede seg over. På dette tispunktet ble Denali sydd sammen igjen, så vi koste litt med de nyfødte mens vi ventet på at Denali skulle bli klar så valpene kunne få litt melk. De var tydelig sultne og ivrige etter å finne noe mat.
Vi ble fortalt at livmoren til Denali var veldig strukket, et tegn på at keisersnitt på dette stadie absolutt var det rette å gjøre. Valpen som satt fast var stor og lang, og den ville nok aldri ha kommet ut på naturlig måte. Veldig bra at veterinærmedisin kan hjelpe til i slike tilfeller!
Så fort Denali var sydd sammen, ble valpene lagt til. Ingen tvil om at disse visste hva de skulle for noe. De begynte umiddelbart å leite etter en patte for å få sitt første måltid.
Når Denali våknet til og fortsatt var veldig groggy så viste hun en vennlig interesse for de små. Heldigvis ingen tegn til at hun skulle ta de, eller avvise de. Noe en del tisper kan gjøre i sin forvirrig etter et keisersnitt. I et øyeblikk er du i fødsel og i det neste så er valpene tørket reine og ligger intill deg. Hundene vet jo ikke at de har hatt et keisersnitt.
Vi kom hjem med Denali og valper ca 19:30. Jeg luftet henne litt ekstra etter bilturen mens kjærestemannen la valpene i valpekassa her hjemme. Denali var fortsatt litt omtåket, men begynte etter kort tid å vaske på ene valpen, og la seg umiddelbart til for å beskytte de små. Et veldig godt tegn!
Etter en liten halvtime oppførte hun seg som hun hadde født valpene på normalt vis, og var blitt sitt normale som beskyttende og god mor for valpene sine.
Utrolig "smertefritt" gikk dette keisersnittet. Var nok faktorer som at hun ikke var spesielt påtatt når hun kom inn til keisersnitt, at valpene er store og livskraftige, og at hun har hatt valper før som gjør at dette gikk såpass greit, tross alt.
Jeg hadde planer om at hun skulle få et ytteligere kull, men det blir nok ikke noe av nå. Et keisersnitt holder for meg, selv om det i teorien kan gå helt fint neste gang. Men et kull er ikke verd risikoen det innebærer for Denali for meg, så det er bedre at hun får bli pensjonist. Så får en av de små "julepølsene" bli her sammen med havlsøster Fjellbris som Denalis arvtakere. Denali er selvsagt ikke pensjonert fra annet enn avl. Hun skal i aller høyeste grad fortsatt få bli med på trekk, noen utstillinger og alt annet moro. Og flytte skal hun så absolutt ikke!
Litt bilder av de små som 1 døgn gamle.
Short summary:
Denali ended up needing a caesarean after a long birth. First trying some oxytocin without the hoped effect. We lost one puppy that was stuck in the birth canal, but there is 4 strong, healthy and vigerous puppies to enjoy.
Denali jumped right into motherhood mood when she got home and 30 minutes after arrival at home she behaved like she had whelped them the natural way. She has a strong mother's instinct that I'm extremly happy for.
The 4 puppies are: a red male, a black male, a black female and a grey female. The best one of the lot will stay here at Snøfrost to carry on Denali's legacy togheter with halfsister Fjellbris. Denali will be retired after this birth as I do not think it is worth the risk to Denali to put her through another birth, even if the odds are good that everything would be fine the next time around.
sorry, the rest of the text is in Norwegian only, however there is a short summary at the end.
 |
| Denali under oppblokkingsfasen |
Fødselen til Denali startet som normalt med oppblokkingsfasen på søndag formiddag. Mye pesing, ganske urolig og ville ofte ut på do.
Første pressvee kom klokken 7 om morgenen 22. desember. Det var en enkelt vee og det tok ca 10 minutter mellom hver gang det kom en. Det tok lang tid før det skjedde noe mer. Først i 9 tiden fikk hun serier på 3 veer. Klokken 10 hadde det fortsatt ikke kommet noen valp. Denali virket ikke spesielt sliten, bare litt trøtt (og jeg var selv kjempetrøtt). Jeg ringte veterinær da jeg syntes dette begynte å ta litt vel lang tid. Det ble avtalt å ringe tilbake i 11-tiden dersom det ikke hadde skjedd noe innen da. Det gjorde det ikke, og deretter bar det avgårde til veterinær i Skien for å sjekke om alt stod bra til med Denali først og fremst, men også med valpene.
Generell undersøkelse + ultralyd viste at det var liv i valpene, at en lå i fødselskanalen og at Denali selv var i god form. Hun ble gitt oxytocin i håp om at valpene da skulle komme ut. Denali ville derimot absolutt ikke føde på klinikken. Stresset og ville bare ut døra fra rommet vi var på. Hun slo seg overhodet ikke til ro. Så det ble bestemt at jeg skulle dra hjem igjen med henne og gi det hele noen flere timer, for så eventuelt å komme tilbake.
Jeg var hjemme igjen klokken 13:30, og avtalen var å ringe klinikken tilbake kl. 16:00 uansett hva som skjedde i mellomtiden. I dette tidsrommet klarte jeg å få en liten time med søvn på sofaen mens samboer passet på Denali. Mens jeg sov litt hadde også Denali sovet litt, og ellers fortsatt som hun hadde gjort hele natten. Jeg fulgte igjen med på Denali fra kl 15:15, hun fikk noen veer nå og da, men det skjedde ikke stort. I telefonsamtalen kl 16:00 ble det bestemt at vi måtte ta keisersnitt på henne, for her kom det nok heller ikke til å skje noe. Man legger helst ikke en fødende tispe under kniven når det ikke er fare for hennes liv, derfor ble det først forsøkt en god stund og få til en naturlig fødsel.
Kl. 17:00 var Denali neddopet med smertestillende og anestesimidler. Det ble ikke benyttet det normale innsovningsmiddelet, da dette vil påvirke valpene. De midlene som ble benyttet går ikke over i valpene. Noe som er viktig da man ikke ønsker å dope ned valpene. Det vil blant annet bli mye vanskeligere å få igang pusterefleksen på de om det gjøres.
Mens Denali lå under kniven gjorde jeg og samboer et ærrend. De var godt bemannet på klinikken så de hadde nok mennesker til å ta imot valpene, og da er det nok nesten bare stress og ha en bekymret eier med inn under keisersnittet.
Rundt klokken 18 var vi tilbake, og alle valpene var ute. Dessverre overlevde ikke den som satt fast i fødselskanalen. En grå tispe. Men det var 4 store, sunne og livskraftige valper og glede seg over. På dette tispunktet ble Denali sydd sammen igjen, så vi koste litt med de nyfødte mens vi ventet på at Denali skulle bli klar så valpene kunne få litt melk. De var tydelig sultne og ivrige etter å finne noe mat.
Vi ble fortalt at livmoren til Denali var veldig strukket, et tegn på at keisersnitt på dette stadie absolutt var det rette å gjøre. Valpen som satt fast var stor og lang, og den ville nok aldri ha kommet ut på naturlig måte. Veldig bra at veterinærmedisin kan hjelpe til i slike tilfeller!
 |
| Vårt første møte med de 4 små |
Så fort Denali var sydd sammen, ble valpene lagt til. Ingen tvil om at disse visste hva de skulle for noe. De begynte umiddelbart å leite etter en patte for å få sitt første måltid.
Når Denali våknet til og fortsatt var veldig groggy så viste hun en vennlig interesse for de små. Heldigvis ingen tegn til at hun skulle ta de, eller avvise de. Noe en del tisper kan gjøre i sin forvirrig etter et keisersnitt. I et øyeblikk er du i fødsel og i det neste så er valpene tørket reine og ligger intill deg. Hundene vet jo ikke at de har hatt et keisersnitt.
 |
| Denali er fortsatt groggy på klinikken, men lar de små die |
Vi kom hjem med Denali og valper ca 19:30. Jeg luftet henne litt ekstra etter bilturen mens kjærestemannen la valpene i valpekassa her hjemme. Denali var fortsatt litt omtåket, men begynte etter kort tid å vaske på ene valpen, og la seg umiddelbart til for å beskytte de små. Et veldig godt tegn!
Etter en liten halvtime oppførte hun seg som hun hadde født valpene på normalt vis, og var blitt sitt normale som beskyttende og god mor for valpene sine.
 |
| Vel hjemme med Denali og "julepølsene" |
Utrolig "smertefritt" gikk dette keisersnittet. Var nok faktorer som at hun ikke var spesielt påtatt når hun kom inn til keisersnitt, at valpene er store og livskraftige, og at hun har hatt valper før som gjør at dette gikk såpass greit, tross alt.
Jeg hadde planer om at hun skulle få et ytteligere kull, men det blir nok ikke noe av nå. Et keisersnitt holder for meg, selv om det i teorien kan gå helt fint neste gang. Men et kull er ikke verd risikoen det innebærer for Denali for meg, så det er bedre at hun får bli pensjonist. Så får en av de små "julepølsene" bli her sammen med havlsøster Fjellbris som Denalis arvtakere. Denali er selvsagt ikke pensjonert fra annet enn avl. Hun skal i aller høyeste grad fortsatt få bli med på trekk, noen utstillinger og alt annet moro. Og flytte skal hun så absolutt ikke!
Litt bilder av de små som 1 døgn gamle.
 |
| Rød hann |
 |
| Svart hann |
 |
| Svart tispe |
 |
| Grå tispe |
Valpene hadde gode fødselsvekter og var store i størrelsen. De har alle lagt godt på seg det første døgnet og alt ser ut til å gå veldig bra med både Denali og valper. Denali har nå både spist og drukket godt, hun ser ikke noe unormalt under urinering. Har løs avføring, noe som er helt forventet og ganske normalt etter en fødsel. Hun virker heldigvis ikke smertepåvirket, og endorfinene hun har i kroppen bidrar nok en del til at hun ikke merker smertene etter operasjonen. Hun kan ikke få smertestillende da dette vil gå over i melken, og vil være svært uheldig for valpenes nyrer. Krysser fingrene for at Denali ikke vil bli mer smertepåvirket seinere, og at alt fortsetter å gå like bra. Det er ingenting som skulle tilsi at det ikke gjør det.
 |
| Stolt og påpasselig mor til 4 friske og sunne små valper |
Short summary:
Denali ended up needing a caesarean after a long birth. First trying some oxytocin without the hoped effect. We lost one puppy that was stuck in the birth canal, but there is 4 strong, healthy and vigerous puppies to enjoy.
Denali jumped right into motherhood mood when she got home and 30 minutes after arrival at home she behaved like she had whelped them the natural way. She has a strong mother's instinct that I'm extremly happy for.
The 4 puppies are: a red male, a black male, a black female and a grey female. The best one of the lot will stay here at Snøfrost to carry on Denali's legacy togheter with halfsister Fjellbris. Denali will be retired after this birth as I do not think it is worth the risk to Denali to put her through another birth, even if the odds are good that everything would be fine the next time around.
Kommentarer
Legg inn en kommentar