lørdag 28. januar 2012

Planlegging og venting

Ligge slik å dra seg i sofraen er ikke typisk for den vanligvis energiske Denali. Spesielt ikke når man ikke engang har vært på langtur. Skal tro om det er et godt tegn på drektighet?

I dag er det 4 uker siden Denali ble paret. Jeg er veldig spendt på om hun har tatt seg!
Jeg håper virkelig at starten som hundeoppdretter skal gå litt greiere enn starten som katteoppdretter, mest med tanke på Denali selv. Min start som katteoppdretter ble mildt sagt turbulent. 1 hunnkatt lot seg overhodet ikke pare, hunnkatt nr. 2 fikk kroniske livmorsbetennelser og måtte kastreres, en annen tidlig hunnkatt viste seg å ikke være fertil. Det tok meg 4 år fra første paringsforsøk å få mitt første kattungekull, og min 4. hunnkatt. Nå kommer jeg aldri til å kjøpe 4 tisper om Denali ikke blir drektig på et tidspunkt. Men helst vil jeg jo at ting skal gå greit på første forsøk. Jeg har selvsagt mye mer erfaring nå enn når jeg forsøkte meg som katteoppdretter for første gang, og vet langt bedre hva jeg går til. Selv om det er en annen art.

Så langt har i alle fall paringsplanleggingen kort fortalt forløpt slik som dette:

I 2009 kjøpte jeg en tispevalp fra Tyskland etter å ha lett etter "den rette" i over 2 år. Jeg ønsket en med muligheter for å gjøre det bra på utstillinger og potensialer til å kanskje bli god nok til å ha et kull en gang i fremtiden. Når hun da endelig dukket opp var ikke tankene på avl det som stod i fokus, men gleden over å ha en vakker, fantastisk, djevelsk, krokodillepiraja, hyper, skjønn liten Siberian valp i huset.
Denali vokste til, roet seg noe ned etter ca. 1,5 år og har jevnt over gjort det bra på utstillinger. Startet første utstilling med å hoppe på dommeren som junior, men fikk rød sløyfe med HP alikevel. Ellers har hun stort sett fått Exc med CK og har blitt N UCH


Allerede når frøkna var ca. 20mnd begynte jeg å se etter en passende hannhund. Valget falt ganske fort ned til 3 ulike hanner som er i noe slekt. Både oppdretteren til Denali og en oppdretter som lenge har drevet med avl av Siberians fra utstillingslinjer, men også bruker hundene til trekk, mente disse tre skulle passe henne godt. Komplimentere henne på godt og vondt.

Førstekandidat var en 10 år gammel multi CH grå dansk hannhund, andre kandidat var hans norske 10 år gamle halvbror som er rød. Begge disse hannene har flere kull fra før av, men ikke spesielt mange. Begge har gitt gode valper. Siste kandidat er en norsk svart hannhund fra en kennel som ikke lenger eksisterer så vidt jeg vet. Han er en flott hannhund med et par titler til tross for en veldig kort utstillingskarriere. Denne hannen er 5 år og har ingen kull fra før av, og valget mitt falt på denne karen ved navn Lucas. Hans fulle navn med titler er NV-08 N UCH Trunk Pox Lucas av Kitwanga
bildet av Lucas er lånt fra eiers side: http://www.carillokennel.com/20034695


Lucas er en trivelig kar som går veldig bra sammen med hunder i alle aldre og av begge kjønn. Et viktig særtrekk for meg da Denalis bestemor er en heller besværlig dame med andre tisper. Denali har så langt vært grei, selv om hun er bestemt. Men ville helst ikke ta noen risikoer med å doble opp på evntuelle karaktertrekk jeg ikke ønsker at valpene skal arve. Lucas er en godt vinklet hann med gode bevegelser, begge ting noe Denali trenger mer av. Han har også litt lengre bein enn mange Siberians av utstillingslinjer. Nok en ting jeg setter pris på. Lavstilte hunder kan se veldig flotte ut i ringen, men det er en feil i hht standarden. Og jeg ser helst at det er litt bein på mine. Så får det bare være at enkelte dommere vil synes at hundene er litt langbeinte

Jeg visste ikke helt når jeg skulle forvente Denalis neste løpetid. Hun løp med 6mnd mellom 1., 2. og 3. løpetid. Så brukte hund 8 mnd før hun løp for 4. gang. Dette kan nok ha en viss sammenheng med forandringer her hjemme. Min gamle Siberian og Denalis samboer vandret til de evige sledespor i april, og i slutten av februar hadde Freke blitt hentet hit. Så jeg ventet løpetid en gang mellom desember og februar. Hun løp i desember (6 mnd etter forrige løpetid). Mens jeg ventet på denne hadde hun blitt HD røntget med A som resultat, øyenlyst og gonioskopert uten annmerkelser. Så nå var hun erklært både frisk og eksteriørt fin. I tillegg har hun dratt mye rundt på meg og sykkelen, vært med på mye forskjellig. Hun er en veldig nervesterk og tøff hund. Skal mye til å skremme henne, selv om hun har blitt litt mer fornuftig nå når hun er voksen

Trekkmessig har hun en del gode kvaliteter, men hadde trekk vært alfa og omega for meg, så hadde jeg valgt hunder som presterte bedre, og som var av helt andre linjer. Jeg ønsker å bevare rasen som en funksjonell hund som kan trekke i greit tempo over 4-5-6 mil uten problemer. Men fra det til å satse på et konkurransespann hvor prioriteringen av fart er langt høyere er et stort gap. Jeg tror det er viktig her å være ærlig ovenfor de egenskapene egne hunder har, og ikke fremstille de som noe de ikke er.

beklager kvaliteten på denne, men håndholdt mobilkamera og sykkel er ikke det letteste å filme med...


Så kom desember, og løpetiden. 22. desember hadde hun løpt i 9 dager og var inne til første sjekk for progesteronnivå og celleutstryk. Celleutstryket viste ganske høy prosent av forhornede celler, Denali viste noe stårespons. De forventet at progesteronnivået viste at paring ville være perfekt sånn ca. julaften (hurra, ikke akkurat dagen jeg håpet på....) Men de tok feil! Progesteron testen viste et nivå på 0,9. Det var så lavt at de fikk vet. høyskolen til å kjøre testen på nytt. Da fikk de 1,0 til resultat. Så da var det bare å feire jul uten å tenke på å gå glipp av de rette dagene i alle fall

27. desember var vi tilbake hos veterinæren. Det ble tatt et nytt utstryk siden vetten selv var så nysgjerrig. Celleutstryket viste nå 100% forhornede celler. Men Denali var absolutt ikke like samarbeidsvillig denne gangen. Gretten som hun var. Fortsatt overraskende mye blod synes vetten. Progesteron nivået viste seg å være 9,0. OK så paring om 3-4 dager kanskje 3. og 5. dag ble vettens anbefalinger. (5. dag var da tilfeldigvis nyttårsaften). Det ble paring på dag 17, 4. dag fra andre progesterontest. Fikk fikset meg fri fra jobb og reist avgårde. Denne dagen viste også min dagelige "spot test" at det var langt mindre, hvis noe, blod igjen. Denali var fortsatt ganske grinete på Freke og jeg forventet at hun ikke var bare billig og villig ovenfor Lucas.

Der tok JEG feil... Hun synes Hr. Lucas var en feiende flott kar og hadde absolutt ikke noe imot hans tilnærmelser. Det ble heng etter 10min og de hang i 10-15 min. Etter dette var hun sammen med Lucas i noen timer mens jeg skravla med eierne hans.
Så dagen var den rette, det var ingen i tvil om. Nå var det bare å vente.


og vente, det gjør jeg fortsatt

Jeg synes hun har vært litt annerledes enn etter de andre løpetidene. Litt større og mørkere rosa patter. Mistet matlysten i noen dager rundt 3 uker etter paring. Er noe roligere, og om mulig ennå mer "klengete". Men hva som er ønsketenktninger og hva som er reelt er litt vanskelig å skille.
Men nå skal jeg snart bestille time til UL, for jeg vil vite om det er noe der inne!
Denali, forhåpentligvis 3 uker og 2 dager drektig.
 

mandag 23. januar 2012

Moro i snøen



Igår kom 25cm med snø! Idag tok jeg noen få nye bilder av Denali og Freke som satte stor pris på nysnøen. Denali var forsåvidt langt roligere enn normalt er, så håper det er et godt tegn på at det er valper på vei.

Dessverre var det var litt dårlig lys så bildene har ikke så god kvalitet





Snow Fun
Yesterday 25cm of snow was falling. Today I took a few new photos of Denali and Freke enjoying the fresh snow. Denali however was a lot calmer than usual, I hope this is a good sign that she is pregnant. 

Unfortunatly the light wasn't very good, making the photos of a less good quality.


søndag 1. januar 2012

Gratulerer med dagen!


Dette må vel være en passende tittel idag. Mange jeg kjenner har bursdag idag. Min svoger, mitt yngste søskenbarn, megselv og ikke minst Freke.

Freke blir 1 år idag og både han og jeg er glad for at vi fikk snø i bursdagspresang av værgudene.
Dette er første gang Freke ser snø i noen mengde her hjemme siden han var en liten valp, og han var helt yr av glede. Mens Denali som virkelig vet hva snø er, ble helt gal av energi og glede når hun endelig kunne løpe villt rundt i snøen igjen!


Happy Birthday! 

This has to be a suitable title today. I know several who have their birthdays today. My brother inlaw, my youngest cousin, myself and not the least Freke.

Freke turns 1 year old today. Both him and me are really happy that we got snow as a birthday present from the weather. This is the first time Freke sees snow in any amount at home since he was a very young puppy. He enjoyed the white stuff a lot. While Denali knowing what snow really is went crazy with bursts of energy and pure joy when she finally could run like mad in the snow once more.










Siden man har bursdag må man selvsagt få en kake.
For min egen del har jeg hatt foreldrene på besøk, kost meg med kjempegod indrefilet, en god dessert og hjemmelagde pepperkaker. Min favoritt!

Since it's a birthday, a cake is a must.
As for me, I have had my parents for a visit and enjoyed a delicious tender loin, a nice dessert and home made gingerbread. My favourite!
Hundekaker /  the dog cakes

Alt borte?  / All gone?